Digdir ønsket å gjøre det enklere å lage tilgjengelige, sammenhengende og brukervennlige digitale tjenester på tvers av virksomheter. Designsystemet.no ble svaret!
Over én million nordmenn strever med å bruke digitale løsninger. En av grunnene til det er at komponenter og interaksjonsmønstre oppfører seg forskjellig fra gang til gang på tvers av løsninger.
Gjennom designsystemet.no, et åpent og tilgjengelig designsystem som alle kan benytte seg av, har Digdir utviklet en løsning på problemet.
Et designsystem gir kort forklart et felles språk mellom design og utvikling, sparer tid og sikrer konsistens og universell utforming. For en virksomhet betyr det at de kan levere bedre digitale tjenester raskere og med høyere kvalitet. Uten risikerer man store forskjeller i brukergrensesnitt, dårligere universell utforming og mer frustrasjon. I verste fall kan manglende tilgjengelighet hindre folk i å bruke digitale tjenester de har rett på. I tillegg koster det unødvendig mye å utvikle alt fra bunnen av i hver enkelt løsning.
Designystemet.no
Tanken med Designsystemet er at du tilpasser det til din visuelle profil. Du bestemmer hvordan løsningen din skal se ut ved å definere farger, størrelser, typografi og andre visuelle egenskaper gjennom et eget tema. Temaet kan du enkelt lage i Temabyggeren. Dette gir deg friheten til å bruke Designsystemet i alt fra små interne verktøy til store offentlige tjenester med sterk visuell identitet.
Ved å bruke grunnleggende byggeklosser fra Designsystemet kan du selv bygge mer sammensatte komponenter som dekker spesifikke behov i dine løsninger. Designsystemet fungerer som en verktøykasse – du trenger ikke bruke alt – du kan plukke ut de delene du har behov for. Noen bruker bare token-strukturen, noen bruker React-biblioteket, noen bruker CSS-biblioteket, noen bruker bare retningslinjene, mens andre bruker hele pakka. Du velger selv hva som gir mest verdi i din kontekst.
Noen velger å ta i bruk Designsystemet direkte i sine løsninger, mens andre velger å bygge sitt eget designsystem på toppen av Designsystemet. Fordelen med det er at de kan gjenbruke den underliggende strukturen og alle de grunnleggende komponentene, samtidig som de kan tilby sine mer unike komponenter som en del av sitt eget designsystem.
Designsystemet er laget med åpen kildekode, og alle som lager digitale løsninger kan benytte det. Primært var tanken offentlig sektor som målgruppe, men flere private aktører benytter nå også Designsystemet.
Eksempel på designsystemer som bygger på designsystemet.no kan du se hos Mattilsynet og Utdanningsdirektoratet.
Vi har kommet raskt i gang med utviklingen av designsystemet vårt ved å bygge det på Digdirs designsystem. Dette er verdifullt både for å skape brukervennlig design i tjenestene vi selv har, men også fordi vi bidrar til helhetlige brukeropplevelser uavhengig av hvilken virksomhet brukerne er hos. Jeg anbefaler alle som trenger mer helhetlig design i tjenestene sine om å sjekke ut mulighetene som ligger i Digdirs designsystem.
Kjersti Mikalsen, tjenesteansvarlig for Utdanningsdirektoratets designsystemStartet som følge av påfallende like behov
Arbeidet med Designsystemet begynte tilbake i 2023 da mange offentlige virksomheter stod overfor de samme utfordringene knyttet til universell utforming, konsistens i design og effektiv utvikling. Problemet var at de løste de hver for seg. Det førte ikke bare til unødvendig mye dobbeltarbeid, men også svært ulik brukeropplevelse på tvers av løsningene.
– Vi ønsket å gjøre det enklere å lage tilgjengelige, sammenhengende og brukervennlige digitale tjenester på tvers av virksomheter. Vi trengte derfor en felles arena der vi kunne samarbeide åpent og transparent om å utvikle et felles fundament med de mest grunnleggende UI-komponentene og interaksjonsmønstrene, sier Marianne Røsvik, produkteier for Designsystemet i Digdir.
Marianne Røsvik
Produkteier for Designsystemet i Digdir. Her leder hun et tverretatlig team med utviklere og designere fra flere offentlige virksomheter. Sammen med Tech Lead og Design Lead i teamet jobber hun med strategi, koordinering, prioriteringer og videreutvikling av løsningen.
– Designsystemet legger ikke opp til at alle virksomheter som bruker det skal se helt like ut, men at komponenter skal oppføre seg likt, for eksempel på en skjermleser eller på andre hjelpemidler. På den måten kan vi bidra til mer gjenkjennelig interaksjon på tvers av virksomheter, selv om vi har ulike visuelle profiler. Vi kan altså være både konsistente og særegne samtidig, forklarer Marianne.
Fellesskap og samarbeidet er den største gevinsten
Målet med arbeidet har hele tiden vært å utvikle de beste grunnleggende UI-komponentene som ivaretar universell utforming og kan brukes av alle som ønsker. Dette målet står fortsatt fast, men Marianne kan fortelle at de underveis har sett at den største verdien ligger i selve samarbeidet.
– Da vi satt i gang arrangerte vi åpne workshops med over 80 virksomheter som viste tydelig engasjement for deling, bruk og samarbeid. De mest engasjerte ble etter hvert med i kjerneteamet for utvikling. Digdir, Brønnøysundregistrene, Utdanningsdirektoratet, Mattilsynet og KS Digital har vært sentrale i utviklingen, sammen med flere eksterne bidragsytere fra andre virksomheter. Større virksomheter, som NAV, Skatteetaten og Oslo kommune, deltar også i et samarbeid om å etablere felles interaksjonsmønstre. Den store interessen viser et tydelig behov for å bryte siloer og samarbeide mer på tvers, applauderer Marianne.
Designsystemet ble lansert i mars 2025 med over 900 påmeldte til den digitale lanseringen, derav representanter fra 270 ulike virksomheter.
– Folk har lyst til å bidra til noe større og påvirke brukeropplevelsen på tvers av digitale tjenester, ikke bare innenfor sin egen virksomhet. En viktig bieffekt av å samarbeide om komponenter og mønstre er at det får oss til å snakke mer sammen på tvers og oppdage andre felles problemstillinger. Viktige prinsipper i utviklingsarbeidet har vært full åpenhet fra første dag, brukerinvolvering, universell utforming og høy kvalitet, sier Marianne.
Bouvets rolle
Bouvet har fått være med i utviklingen av Designsystemet over flere år. Oddbjørn Øvernes er en av våre eksperter innen designsystemer og bidrar aktivt i arbeidet.
.jpg)
– Å jobbe med designsystemer kan nesten ses som et eget fagfelt, med mye krav til spesifikk spisskompetanse. Det er ikke veldig mange av oss, og derfor er det ekstra kjekt å sitte sammen i et prosjekt som dette. Designsystemet er et allsidig prosjekt med varierte arbeidsoppgaver. Vi jobber med videreutvikling av komponenter, dokumentasjonsnettsider, temabygger, design-tokens, Figma-plugins og mye mer. Det føles godt å bidra inn i et prosjekt som gjør hverdagen bedre for så mange.
I tillegg til Oddbjørn, som er innleid til prosjektet, har én av våre eksperter innen universell utforming, Torbjørn Helland Solhaug, bistått med det han brenner for – å unngå digitalt utenforskap.
– I mine øyne handler universell utforming om å skape et inkluderende samfunn. Gjennom å lage produkter og tjenester som flest mulig kan benytte best mulig, kan så mange som mulig leve et verdig liv, uten å måtte basere seg på hjelp fra andre. Da jeg oppdaget at Digdir jobbet med et felles designsystem for offentlig sektor, tenkte jeg
umiddelbart at dette kan bli et viktig virkemiddel mot digitalt utenforskap. For det første bidrar det til lik digital opplevelse på tvers av tjenester, og for det andre gir det mer tid til å sikre høy kvalitet. Ved at komponentene i Designsystemet er så grundig bearbeidet kan man få veldig mye universell utforming omtrent rett ut av boksen.
Veien videre?
Selv om Digdir nå har bygget et godt, stabilt og skalerbart fundament, forteller Marianne at det er mye mer å ta tak. Blant annet en rekke mønstre og retningslinjer, eksempler, kontrastmodus, datovelger, bedre dokumentasjonssider, smart søk, KI-generering, Web components, Figma-plugins, og mer fleksibilitet i tilpasning av tema med avanserte fargejusteringer
– Det foregår også en samfunnsøkonomisk analyse og utredning av Designsystemet som en nasjonal fellesløsning nå i 2025. Vi ønsker å fortsette å videreutvikle det i tett samarbeid med andre aktører. Vi vil styrke verktøyene for tilpasning og sikre at det kan brukes på tvers av teknologier. Selv om teknologi endrer seg fort, vil behovet for konsistens, effektivitet og skalerbarhet alltid være der. Så det kommer nok ikke til å bli mindre behov for designsystemer fremover, heller mer.
Lurer du på noe om designsystem?
.jpg?quality=80)
