Jeg var på en forelesning som traff meg midt i Bouvet-hjerte. Den handlet om prososial motivasjon og å ha tro på de rundt seg. Foreleser og psykolog Mads Nordmo Arnestad redegjorde for ulike sentrale begreper innunder tro og motivasjon, og forklarte med gode eksempler.
Det vi tror er sant, har en tendens til å bli sant. Kanskje man ikke har tro på sine ansatte eller kolleger, og det kan bli utslagsgivende i hvordan vi oppfører oss. Hvis man ikke tror at vedkommende klarer oppgaven, blir de gjerne ikke spurt heller. Hvis man aldri blir spurt har man gjerne ikke noe tro på seg selv. Det vi tror om grunnleggende forhold ved arbeidet vårt, både oss selv og kolleger, har en tendens til å være selvoppfyllende.
Han viste eksempler fra forskning der en opplevd følelse av medmenneskelighet, tro og støtte viser vesentlig bedre resultater enn ved kontroll og ettersyn. Helt opplagt tenker du kanskje? Likevel en tankevekker på hva som motiverer oss mennesker. For er det like enkelt å være støttende, tillitsfull og medmenneskelig hvis man ikke har "riktig" motivasjon?
Det snakkes om indre og ytre jobbmotivasjon, men lite om en tredje form for jobbmotivasjon; såkalt prososial motivasjon.
Omfattende forskning tyder på at indre jobbmotivasjon gir bedre innsats og kvalitetsmessig ytelse enn ytre jobbmotivasjon for de aller fleste oppgaver.
Punktene over er hentet fra denne formidlingsartikkelen
Det var det siste punktet om prososial motivasjon som traff meg midt i Bouvet-hjerte. Etter snart 8 år i Bouvet opplever jeg dette som en viktig faktor og noe det blir lagt tilrette for. Ønske om å dele kunnskap, måten vi heier hverandre frem og ingen spisse albuer. Vi streber etter å utgjøre en forskjell for samfunnet og bidra til gode løsninger, ikke for oss selv men for å gjøre en forskjell for andre. Det motiverer i alle fall meg!