Oslo kommune

VKP skal bidra til et mer bærekraftig helsevesen

Vi har hjulpet Oslo kommune å utvikle den nyskapende datadelingstjenesten Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP), som skal bidra til et mer bærekraftig helsevesen ved bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging.

Hvorfor utvikle en ny datadelingstjeneste?

Den gjennomsnittlige levealderen i Norge øker stadig. Som en effekt av dette øker også behovet for helse- og omsorgstjenester. Et essensielt mål i den nasjonale e-helsestrategien handler derfor om å levere helsehjelp på nye og mer bærekraftige måter i møtet med morgendagens demografiske utfordringer. 

Å bidra til et bærekraftig helsevesen var av den grunn den viktigste driveren for Oslo kommune da de bestemte seg for å satse på VKP.

Målet med å utvikle velferdsteknologisk knutepunkt, var at den skulle bli en katalysator for å ta i bruk velferdsteknologi i større skala. Vi ønsket å komme forbi «pilotsyken», som var en kjent utfordring på den tiden, og sikre at velferdsteknologi ble en integrert del av kommunenes pleie- og omsorgstjenester.

Harald Sundt-Ohlsen, fungerende avdelingsdirektør i Helseetaten.

Nominert til Fyrlyktprisen 2021

Med dette som mål er det ekstra gøy at VKP er nominert til årets Fyrlyktpris.

Fyrlyktprisen skal fremme utveksling av erfaringer og kunnskaper om IKT i forvaltningen og synliggjøre og støtte innovativ bruk av IKT.

Prisen tildeles en institusjon som har utmerket seg særlig positivt innen IKT-området, som kan tjene som et forbilde for andre, og som derfor fortjener tittelen ”Årets IT-fyrlykt i offentlig sektor”.

Slik har vi jobbet

VKP er blitt til gjennom tett samarbeid mellom Norsk Helsenett (NHN) som tjenesteutvikler og en rekke deltakende kommuner med Oslo kommune i rollen som initiativtaker og sentral pådriver for utvikling av integrasjonstjenesten. Som virksomhetsarkitekt i Helseetaten hos Oslo kommune var Sverre M. Jensen fra Bouvet sentral i utviklingen av konseptet for VKP. Han har fulgt opp det videre utviklingsarbeidet, og i lange perioder vært utlånt fra Oslo kommune for å delta som arkitekt i produktutviklingsteamet for VKP.

Samhandlingen mellom aktørene på tvers av stat, kommune og det private leverandørmarkedet har vært en viktig suksessfaktor for å lykkes med tjenesteutviklingen. Samarbeidet har vært tilrettelagt av det nasjonale Velferdsteknologiprogrammet, hvor sentrale statlige aktører bidrar sammen med KS og en rekke kommuner. 

For å redusere teknisk kompleksitet og risiko, er løsningen i stor grad bygget på standardiserte integrasjonstjenester fra valgt skyplattform (Azure fra Microsoft). Produktutviklingen baserer seg på en DevOps-modell, hvor stadig nye funksjoner, rettelser og forbedringer settes i produksjon fortløpende. Tjenesten er svært stabil, og skalerer godt selv om nye aktører og økt volum stadig tilføres.

Slik fungerer det

Velferdsteknologisk knutepunkt sørger for informasjonsflyt mellom velferdsteknologiske løsninger og andre systemer som brukes av helsepersonellet. Dette gjør at de nye tjenestene spiller bedre sammen med det øvrige helse- og omsorgstilbudet. Informasjon fra medisindispensere, digitalt tilsyn og ulike former for såkalt trygghetsteknologi utveksles via knutepunktet med elektronisk pasientjournal, slik at de ansatte i helsetjenesten hele tiden har et oppdatert bilde av hva som skjer.  

Et sentralt mål for videre utvikling av VKP er å forbedre samhandlingen mellom ulike helsetjenesteaktører gjennom deling av data fra digital hjemmeoppfølging. Dette betyr blant annet at informasjon om tilstand og utvikling, basert på målinger som innbygger selv gjør i eget hjem, kan bli tilgjengelig for ulike helseaktører ut fra tjenstlig behov:

  • Kommunehelsetjenesten kan følge med på utviklingen, og gi støtte og råd om tiltak innbygger selv kan gjøre for å motvirke negativ sykdomsutvikling
  • Når innbygger har time hos fastlegen kan han/hun hente fram kurver som viser målinger for den seneste tidsperioden, som grunnlag for vurderinger – bl.a. om det er behov for endring i medisinbruk
  • Tilsvarende kan en lege ved sykehus få tilgang til samme data, enten i forbindelse med poliklinisk avtale eller ved akutt innleggelse 

Enorme verdier

Først og fremst skal økt bruk av velferdsteknologi bidra til at flere kan bo hjemme lengre. Dette vil kreve mindre helsefaglige ressurser enn en sykehjemsplass. Velferdsteknologi er også en nøkkel til mer effektiv ressursbruk både i hjemmesykepleien og på institusjon, og vil kunne bidra til utviklingen av nye og mer individuelt tilpassede boformer for eldre. 

Utvekslingen av data gjennom VKP gir en enklere hverdag for helsepersonell ute i kommunene, blant annet ved at de slipper dobbeltarbeid i form av registrering i flere systemer. I tillegg gir datadelingen oppdatert og pålitelig informasjon uavhengig av systemkontekst – enten det er i velferdsteknologiløsningen eller i journalsystemet.

Nyskaping og gjenbruk

VKP bidrar også til nyskaping på flere områder. Det viktigste bidraget er rollen som tilrettelegger for utvikling av helse- og omsorgstjenestene ved bruk av velferdsteknologiske løsninger, digital hjemmeoppfølging og såkalt «hjemmesykehus». I tillegg har VKP gått foran i bruken av standardiserte API for deling av data mellom aktører og IT-systemer i helsesektoren. VKP har vært referanseprosjekt for det nasjonale arbeidet med datadeling innen e-helse, og erfaringene fra utvikling av VKP har bidratt til beskrivelsen av en nasjonal arkitektur for deling av helsedata.

Gjenbruksverdien i prosjektet er stor, noe som har vært en viktig faktor for å få med stadig flere kommuner i samarbeidet. Integrasjonstjenester som i utgangspunktet er tilrettelagt for en kommune, har vist seg å kunne gjenbrukes av andre som benytter samme type velferdsteknologi. For eksempel brukte Bodø kommune kun en uke på å få på plass integrasjonstjenesten for medisindispensere, etter at Oslo først hadde gått opp løypa med utvikling. Det er per nå 12 kommuner som benytter VKP-tjenesten, og mange andre kommuner er i prosess for å koble seg på. 

Her er et kart som viser utbredelsen per nå. Mørkegrønne = I full drift, mellomgrønne = i prosess for integrasjon, lysegrønne = har meldt interesse / er i dialog.

 

 

Ansvarlig kontor: Oslo