Ved hjelp av tidlig testing og smidig arbeidsmetodikk bidrar vi til å sikre gode saksbehandlingsprosesser for å sikre tunneler på norske veier

Utfordringen

Utgangspunktet til prosjektet er like enkelt som det er komplekst: Hvordan skal Vegdirektoratet i Statens vegvesen på best mulig måte planlegge og gjennomføre inspeksjoner sammen med tilhørende oppfølging av avvik fra tunnelsikkerhetsforskriften?

Gjennom etterlevelsesrevisjoner har det blitt avdekket at Vegdirektoratets tidligere prosesser og verktøy ikke understøttet gjeldende regelverk på en tilfredsstillende måte. Dette gjorde at Statens vegvesen bestemte seg for å sette i gang et prosjekt med formål om å gjøre Vegdirektoratet best mulig i stand til å ivareta sin myndighetsrolle ved å forsikre seg om at norske tunneler er sikret i henhold til tunnelsikkerhetsforskrifter og tilhørende håndbøker.

Statens vegvesen konkluderte med at det var behov for et digitalt verktøy for å optimalisere arbeidsprosesser og tilfredsstille gjeldende regelverk. Det ble derfor bestemt at det skulle utvikles et saksbehandlingssystem hvor Vegdirektoratet både skulle kunne overvåke tilstanden i tunnelene i Norge. Herunder planlegging og gjennomføring, oppfølging av avvik samt sikkerhetsgodkjenning før bygging og åpning av tunneler.

Funn fra sikkerhetskontroller skulle kunne rapporteres inn via en feltapplikasjon, som også blir utviklet i samme prosjekt. Både inspeksjonsteam fra Vegdirektoratet og eksterne brukere fra Fylkeskommunen skal kunne ta i bruk feltapplikasjonen.

I utviklingen av løsningen ble det satt sammen et team med kompetanse på tvers av ulike konsulenthus og internt hos Statens vegvesen. Bouvet hadde ansvar for test- og kvalitetsledelse i prosjektet, og bidro også i anskaffelsesprosessen av utviklingsteamet.

Løsningen

Det har hele tiden vært viktig for Statens vegvesen å definere en felles arbeidsprosess for de som jobber med sikkerhetsforvaltningen. Gjennom utvikling av en ny inspeksjons- og saksbehandlingsløsning, blir dette nå mer effektiv og oversiktlig. Inspeksjonsløsningen skal kunne benyttes i felt.

I dette prosjektet har test og kvalitetsikring vært en integrert del av alle delprosesser i hele verdikjeden. Som testleder fra Bouvet har Inge Bye vært ansvarlig for å definere prosjektets kvalitetsprosesser og at prosjektet følger disse. 

For å kommunisere tydelig med prosjektet og brukere rundt dette emnet, har han med hjelp av interaksjonsdesignere fått laget denne forenklede, visuelle fremstillingen av  kvalitetsprosessen (se illustrasjon under).

– Jeg vil understreke at dette ikke er en teoretisk modell, men heller fremheve at det er slik vi jobber i praksis. Mine produkter i denne prosessen er Brukerhistorier, Systemtest, Sprinttest og Produksjonsverifikasjon. I tillegg er jeg involvert i innsikt, brukertest, utvikling og sprintdemo, men da ikke som ansvarlig, forklarer Inge Bye, testleder Bouvet.

I dette prosjektet har Inge også vært ansvarlig for automatisering, og dermed også DevOps Pipeline (se eksempel under).

Grunnet ytre rammebetingelser har vi i dette prosjektet ikke hatt kontinuerlige leveranser i produksjon og QA, men heller ukentlige releaser i produksjon. I test har vi hatt automatisk og kontinuerlig deploy. Vi jobber for øyeblikket også med å øke andelen automatiske tester. Alt dette bidrar til økt fleksibilitet og økt tillit gjennom at innspill blir mottatt, forstått og levert i løpet av få dager. 

Når det kommer til organisering av teamet, har vi jobbet smidig og på tvers, uavhengig av roller. Dette har blant annet muliggjort at vi har fått praktisert tidlig testing gjennom hele prosjektet. Vi har jobbet etter Shift Left-prinsippet, som går ut på at testingen flyttes til venstre i verdikjeden, slik at du får testet så mye som mulig før du starter utvikling. Du utarbeider prototyper gjennom innsiktsarbeid og tester prototyper overfor sluttbrukeren før du starter kodingen.

Denne måten å jobbe på gjør også at det blir enklere å være kreativ. Det åpner for at du kan tenke veldig åpent fra start av uten at det får noe særlig økonomiske konsekvenser. Med denne arbeidsmetodikken er løsningen som regel godt forankret før utviklingen starter. Det var den også i dette prosjektet.

En annen suksessfaktor har vært stor åpenhet i teamet. En designer skal for eksempel ikke sitte for lenge med en prototype og være redd for hvordan den blir tatt imot. Det skal deles kontinuerlig. Vi bruker derfor verktøy og plattformer som alle har tilgang til, slik at alle har mulighet til å komme med tilbakemeldinger og hjelpe hverandre. Vi bruker for eksempel Miro til kartleggingsarbeid, brukertesting, samhandling i møter og workshops, samt til retrospekt og sprintplanlegging.

Les mer om hvordan vi jobber med Miro her

Verdi for kunden

Det er flere parter som vil oppleve verdi gjennom dette prosjektet. For Statens vegvesen vil verdien ligge i at de til enhver tid får oversikt over hvilke tunneler det bør gjennomføres sikkerhetskontroller i, når de skal gjennomføres og hvem de skal gjennomføres av. Når kontrollene er gjennomført vil de automatisk få oversikt over hvilke funn og avvik som er gjort, og det vil også automatisk bli satt i gang prosesser for å følge opp disse.

Det vil i tillegg være integrasjoner mot Nasjonal vegdatabank, hvor alle faktaopplysninger om tunnelen ligger, og mot arbeidsordresystemet Plania, der alle som utbedrer tiltak logger sine aktiviteter. I tillegg er det etablert grensesnitt mot Mime Kilde for arkivering og Mime360 for journalføringssystem.

De som gjennomfører inspeksjoner ute i felt vil også ha fordeler av dette arbeidet. De vil nå få tilrettelagt inspeksjonen på en slik måte at de vil få full oversikt over tidligere funn, funn som ikke er utbedret og over alvorlige hendelser i tunellen. De vil få all dokumentasjon tilgjengelig på en tablet, og skal nå kunne gjennomføre inspeksjonen på en strukturert måte og logge funn der og da via en feltapplikasjon.

En mer enhetlig arbeidsprosess i Vegdirektoratet for behandling av sikkerhetsgodkjenning og avvikshåndtering vil gjøre arbeidet mer effektivt og strømlinjeformet. Dette sikrer en god og entydig dialog mellom Vegmyndigheten og den enkelte tunneleier. Med tilgang på strukturerte data kan tunneleier lettere prioritere og optimalisere sitt vedlikehold og prioritering av tiltak. Økt dokumentasjon fra flere parter vil i tillegg gi større og bedre beslutningsstøtte til nye tunnelprosjekter.

Inges bidrag innenfor kvalitetssikring og testledelse har bidratt vesentlig til at prosjektet leverer innenfor tid og kostnad.