Vi har vært på NDC {Oslo} - les hvordan det var, hva du kan forvente av konferansen, maten, folkene - og busstilbudet i Oslos skjærgård...
NDC er en konferanse som strekker seg helt tilbake til 2008 da den første gang ble arrangert i Oslo. Konferansen har siden vokst kraftig og blitt global, og avholdes i bl.a. London, Sydney, Porto og København.
Årets konferanse ble som vanlig holdt i Oslo Spektrum og varte fra 22. til 26. mai. Først var det to workshop-dager, etterfulgt av tre dager med selve konferansen. Over 2500 utviklere deltok på det som er en .NET/Microsoft-sentrert konferanse.
Dette reisebrevet er skrevet av Andreas Skaret og Bjørn Herve Moslet, men fra Bouvet Nord deltok også Andreas Holzner (workshop + konferanse), Magnus Rambech, Sebastian Vittersø, Thomas Falch Johansen (workshop), Ulrik Myrvold (workshop), Yusuf Harmankaya og Øyvind Wilson.
Her følger highlights fra de tre dagene med foredrag og events.
Michelle er en erfaren foredragsholder som for tiden jobber hos GitHub. Dette foredraget omhandler teknologidrevet endring, da med fokus på AI og robotisering av arbeidsoppgaver. Hvordan forholder vi mennesker oss til dette? Michelle drar paralleller tilbake til den industrielle revolusjonen, og tidligere – dette er ting vi kan og ikke bør frykte. Bra foredrag som er verdt å lytte til.
Hackad var en svensk TV-serie fra 2021 som viste hvordan vanlige mennesker, kjendiser, virksomheter og hele byer kan hackes. Linus var en av de fire hackerne i TV-serien. Han beskrev hvordan de gikk frem i et par av episodene. Både morsomt og skremmende. Mange hadde tatt turen til denne og rommet var fullt.
Den originale TV-serien er også tilgjengelig for streaming: https://www.svtplay.se/hackad
Hvor mange ganger har du prøvd å onboarde en ny person i et team (eller vært dette nye team-medlemmet selv) hvor du står overfor nye versjoner av alt, biblioteker som ikke finnes lengre og oppskrifter som sist ble oppdatert i 1600-og-pilogbue? Cue dev containers! Pakk hele utviklingsmiljøet, inklusive IDE, bibliotek, tredjeparts-greier – ja alt du trenger, i containers og bruk dette til utviklingsmiljø. Faktisk veldig kult – hvorfor har ikke jeg tenkt på dette før?
Bjørn Herve: Som litt over middels interessert i fly var det et veldig heldig sammentreff at hangarskipet USS Gerald R. Ford ankom Oslo samme dag som meg. I avisene fikk man inntrykk av at skipet kunne sees fra Oslo, noe som i beste fall var teknisk sett korrekt. Jeg tenkte meg ned på Aker Brygge for å ta skipet i nærmere øyensyn og slenge ut en melding på Slack om flere ønsket å bli med. Andreas svarte bekreftende på meldingen.
Andreas: Jeg spaserte ned fra Spektrum, møtte tilfeldigvis Bjørn Herve på Karl Johan, og vi avtalte ett sted å treffes i nærheten av Akershus festning. Lite visste vi om det sanne kaos som ventet på oss der nede! Her møtte vi politi, militærpoliti, US Marines, folk i vanlige klær med mikrofon i øret – og nesten alle som bor i Oslo som skulle ned for å se på skipet.
Bjørn Herve: Etter endelig å ha funnet hverandre på Akershus festning ble det klart at man måtte lengre ut i fjorden for å se noe. Etter en kjapp rådslaging kom vi frem til at det ville være en smal sak å busse ut til Malmøya og vi satte kursen mot Jernbanetorget holdeplass. Neste buss til Malmøya var rett rundt hjørnet og vi kjøpte billetter på Ruter-appen. Mens vi satt der og ventet på bussen (som stadig ble mer og mer forsinket) fikk vi noen nye venner.
Andreas: En familie (i alle fall en samling mennesker...) sto i nærheten av holdeplassen og kom etter hvert bort til oss. På gebrokkent russisk-klingende norsk spurte han ene om vi skulle busse ut til skipet. Vi fortalte at ja, det skulle vi – og det ble starten på et hyggelig bekjentskap for kvelden.
Bjørn Herve: Akkurat da vi holdt på å gi opp håpet kom endelig bussen. Da var det 11 minutter igjen av billetten. Våre nye venner ble med. Bussen sneglet seg gjennom trafikkaoset, forbi politisperringen ved Ormøya og ut til Malmøya. Derfra var det et kvarters spasertur til sørenden av øya der vi endelig kunne se hangarskipet med egne øyne. Det var nå ca. ti minutter til solnedgang, men humøret var på topp – vi var jo på ekspedisjon!
Andreas: Skipet lå der, gode 500 meter sør for Malmøya – et skikkelig imponerende skue! Vi brukte ivrig zoomen på telefonene for å se hva som var på, og under dekk – kjente litt på at det var godt at skipet kun var på besøk. Tilfeldigvis ble vi oppmerksomme på våre nye venner – de hadde så klart med seg kikkert, noe man alltid har i tilfelle man skal ut å iaktta saker og ting. Vi gikk bort til dem for å slå av en prat – vi fikk til og med låne kikkerten, trivelige folk!
Bjørn Herve: Etter å ha tatt farvel med våre nye venner ruslet vi tilbake til bussholdeplassen. Klokka er langt over 22; etter å ha tatt morgenflyet til Oslo merkes det at dagen har vært lang. Det skal bli godt å komme tilbake til hotellet (dette er et frampek, som norsklæreren ville ha sagt). Etter 20 minutters venting på holdeplassen kom endelig bussen.
Andreas: Men bussen ja, dette er en buss som vi trodde skulle til Oslo, men akk – dette var bussen som skulle videre til Ulvøya. Men samme det, den skal jo til Oslo etter hvert så vi ble med videre med godt mot – what could go wrong? Sjåføren kjørte i godt driv mot Ulvøya, men var ikke det avkjøringa vi skulle tatt? Hva skjer nå? Joda, den stakkars sjåføren måtte på do! Bussen, type leddbuss, full av passasjerer, stoppet på 7/11 og sjåføren løp inn for å gjøre sitt fornødne. I serien spesielle opplevelser så står denne høyt på lista.
Bjørn Herve: Vi er på Ulvøya, som er endeholdeplassen på linja, det eksakt motsatte av hva vi ønsket. Her blir vi i tillegg kastet ut av bussen fordi den skulle kjøre tom tilbake til Oslo. Vi venter i det som er et boligstrøk, midt på Ulvøya. Her er en Joker, som er stengt, og ellers ingenting annet enn en snuplass for buss. Endelig kommer den neste bussen, men før vi får stige om bord skal de bytte sjåfør. Det er nå en time siden vi var på Malmøya og ventet på Oslo-bussen. Når bussen endelig kjører fra Ulvøya ser vi frem til å sette strak kurs mot byen.
Andreas: Etter gode 90 minutter er vi tilbake akkurat der vi startet ferden, ikke Oslo, men den samme bussholdeplassen på Malmøya! Heldigvis så kjører bussen videre fra Malmøya og setter snuten i retning Oslo. Nå er jeg både kald (shorts og t-skjorte var riktig valg på ettermiddagen, ikke nå) og sulten – skal bli godt å komme tilbake til Oslo.
Bjørn Herve: Vi er i Oslo! Det er veldig snart midnatt og mobilen, der bussbilletten er, har 9% strøm igjen. Den ser frem til å gjenforenes med laderen; jeg ser frem til å prøve hotellsenga.
Andreas: Jeg nevnte at jeg var kald og sulten, og spaserturen gjennom Oslo sentrum tok meg forbi en mengde stengte restauranter og fast-food plasser. Heldigvis hadde hotellet øl i resepsjonen så det ble dagens middag, kveldsmat og nattmat!
For meg er denne relevant. Isaac gikk gjennom hva som er nødvendig for å oppgradere .NET Framework-applikasjoner til siste versjon av .NET. Prosessen består av fire steg:
Dette demonstrerte han på en time, men jeg mistenker at det vil ta litt lengre tid på en stor legacy applikasjon.
Dette foredraget var interessant med sikkerhets-hatten på, er det faktisk mulig å få gratis prosesseringstid på GitHub og kan dette brukes til for eksempel cryptomining, botnets osv? Det kan det, og det gjelder ikke utelukkende GitHub.
På en time tok Anders for seg hele historien til «datamusikk», det være seg de første spede forsøkene på å syntesere stemmer, SID-chipen i Commodore 64 og Amiga-moduler til moderne fenomener som musikk komponert av kunstig intelligens og kloning av menneskestemmer.
Open AI, ChatGPT og alt annet som lukter generativ AI var virkelig i vinden når NDC Oslo ble gjennomført. Mye av det som omhandles, selv om det er ferskvare og endres raskt, er fortsatt veldig nyttig å vite om. Prompt engineering for utviklere, eller “How to ChatGPT”.
Konseptet med genetiske algoritmer ble funnet opp av Alan Turing allerede i 1950. Fremgangsmåten er inspirert av naturlig utvelgelse, kjent fra biologien og Charles Darwins evolusjonsteori. Kort fortalt brukes mutasjoner, krysninger og utvelgelse for å finne en løsning som ikke nødvendigvis er perfekt, men god nok. Dave Aronson forklarer dette bedre enn meg, så videoen er vel verdt å sjekke ut for nysgjerrige.
Fremgangsmåten egner seg for problemstillinger man ikke så ofte kommer borti i det daglige, men er definitivt et morsomt konsept å leke med.
Andreas: Når det er NDC er torsdag kveld alltid festkveld! Det er mat (mye mat), øl (mye øl) og annen drikke i tillegg til underholdning fra scenen. Dette er ikke akkurat et rave eller en moshpit, husk at det er 2500 utviklere og teknologer som samles – men morsomt er det likevel!
Bjørn Herve: Press Play On Tape fra Danmark er et band jeg har fulgt et par tiår og de fikk æren av å åpne underholdninga denne kvelden. Det er andre gang jeg ser dem live, begge ganger på NDC. De er et tribute band til gammel dataspillmusikk, særlig fra Commodore 64.
C64 var min første datamaskin, så dette er musikken jeg vokste opp med. Aldersdifferansen mellom bandet og den gjennomsnitlige konferansedeltakeren blir større for hvert år, men for meg var dette midt i blinken. Det var også på C64 jeg begynte å programmere, noe som la grunnlaget for at jeg mange år senere deltok på NDC.
Etter en liten pause gikk bandet Loveshack på scenen. De er et 80-talls tributeband som har spilt på NDC mange ganger. Og om ikke PPOT beviste at 80-tallet lever i beste velgående, så gjorde i alle fall Loveshack det. Dette fenget glade tilhørere, og dansere, i alle aldre.
Over 30 utstillere hadde stands på NDC, omkranset av ca. 10 food stalls med mat og drikke, pluss egen barista, og servering hele dagen.
Kontinuerlig servering sørget for at vi aldri gikk sulten og unngikk lange køer i lunsjen. Mellom utstillere og mat myldret konferansedeltakerne, mange av dem iført årets NDC-hettegenser som ble utdelt ved ankomst.
Bouvets stand i år var terraforming av planeten Mars, med bygninger av papp og skoger av potteplanter. Besøkende kunne kjøre mellom, og gjennom, bygningene med fjernstyrte rovere som kunne finne NFC-tagger gjemt rundt omkring.
Mange stands har konkurranser med premier. Typisk er det spillkonsoller, og de var også tilstede i år, men årets premietrend var Lego. Det gjaldt også for Bouvet, der den som fant flest tagger kunne vinne en Lego-Yoda.
Andreas: Fredagen ble for min del en litt annerledes NDC-dag da jeg måtte prioritere jobbing og møter som ikke kunne utsettes. Heldigvis har NDC live streaming av alle foredrag slik at det var en smal sak å sitte på hotellet og følge med på streams. Et godt alternativ, selv om det er morsommere å være der.
En presentasjon om modellering, klassifisering og kategorier og om hvordan det påvirker dataprogrammer vi lager. Ting endrer seg over tid og våre nitidig definerte kategorier passer ikke lenger, særlig når det begynner å dukke opp særtilfeller. Dette var sannsynligvis også den presentasjonen som hadde flest slides, med over 250.
Vanskelige samtaler er noe vi alle møter før eller siden. Mange av oss unngår dem, noen tar for lett på det mens andre gruer seg i dagesvis. Uansett hvem du er eller om du føler at du allerede mestrer dette så er det mye nyttig informasjon i dette foredraget. Her får du erfaringer, tips og triks - og ikke minst et nyttig skjema som du finner her https://bit.ly/tll-ddc-worksheet
Einar og Jonas jobber i VG og fortalte om hvordan de lagde VGs spesialartikler om Gjerdrum-skredet (https://www.vg.no/spesial/2020/jordskredet-i-gjerdrum) og Baneheia-saken (https://www.vg.no/spesial/2021/baneheia).
Mark Rendle fikk æren av å avslutte NDC {Oslo} 2023. Dette var en gjennomgang av programmeringsspråkenes historie og særlig de språkene som mer eller mindre direkte har bidratt til å forme JavaScirpt, på godt og vondt.