IT-psykologen

– Jobben hadde vært en fest – om det ikke var for all den den forbaskede nye teknologien.

Trykk på taggene for å lese mer om hvor og hvordan vi benytter samme fag og teknologi

Skal du innføre ny teknologi, må du ha med deg menneskene som skal bruke den. Dette er gammelt nytt. Men like fullt vanskelig. Så vanskelig er det at det er lett å gå i fella og velge minste motstands vei: Man slipper en ny løsning og krysser fingrene for at brukerne forstår og omfavner det nye – helt av seg selv.

– Det finnes mange eksempler på at denne fremgangsmåten ikke fungerer særlig godt. Samtidig skjønner heldigvis de fleste at det er dumt å bruke store ressurser på å lansere nye løsninger «halvveis». Mange har blitt flinke til å sette endringer i virksomheten i system, konstaterer Camilla Henning. 

Hun er psykolog og har lang erfaring fra arbeid i IT-selskaper. Nå deler hun tiden mellom privatpraksisen sin og jobben som kursinstruktør. Da er det endringsledelse det dreier seg om, nærmere bestemt sertifisering i Prosci Change Management.

Hva er det med endring og endringsledelse som interesserer deg?

– Jeg har alltid vært interessert i endring, enten det er på et personlig plan eller i en organisasjon. Jeg er psykolog, og i mange år var jeg ansatt i ulike IT-konsulentselskaper. Kanskje kan du kalle meg «IT-psykolog»? I hvert fall: Det er mange likhetstrekk mellom prosessene som skaper utvikling i henholdsvis en organisasjon, en familie og hos en person. For eksempel det at endring bare kan skje hvis det bygger på et reelt behov eller ønske om forandring. Og dette aspektet er ivaretatt i Prosci og modellen ADKAR. Metoden retter seg mot de menneskelige sidene av det å ta i bruk eller engasjere seg i noe nytt.

Er Prosci og ADKAR en garanti for vellykket endring?

– Jeg vil nok heller si at vi snakker om et rammeverk som gir gode resultater når det brukes med omhu. Prosci har utviklet en mye brukt og anerkjent «oppskrift» på hvordan en endringsprosess kan planlegges og gjennomføres. Men ting går naturligvis ikke av seg selv. Hvis du bare «dundrer» gjennom de ulike stegene i modellen, blir resultatet sannsynligvis ikke det du så for deg.

Hvem er den typiske deltakeren på sertifiseringskursene i Prosci?

– I mange tilfeller er vedkommende en prosjektleder som ønsker mer forståelse for hvordan hen skal få med seg folk i endringsprosesser. Det kan også være en endringsleder som har jobbet innen faget en stund og som ønsker en mer strukturert tilnærming til faget. Ikke minst nå som mange offentlige kunder stiller krav om at innleide konsulenter har Prosci-sertifisering.

Kursleder Camilla Henning_2.jpg

 
Hva vil du at kursdeltakerne skal sitte igjen med? 

– Jeg håper at deltakerne skal tenke at «dette var jammen nyttig i min hverdag!». Og at de tar både metodeverk, modeller og verktøy i bruk når de er tilbake på arbeidsplassen. Da handler det om å huske at endring i stor grad er et personlig valg. Deltakerne vil forstå at prosessen handler mye om innsalg. «Hvorfor skal vi gjøre denne endringen?» Vi endrer ikke for endringens skyld, men for å gripe en mulighet eller løse et problem. Hvis de klarer å formidle dette på en god måte, øker sjansene for at de får med seg medarbeiderne.

Hva jobber du med når du ikke er kursleder? 

– Da driver jeg min egen psykologpraksis for behandling og terapi. I tillegg tar jeg oppdrag som endringsleder i virksomheter. Når jeg ikke jobber, gjør jeg alt og ingenting. Jeg har en seilbåt som trenger vedlikehold, en hytte på fjellet uten innlagt vann og strøm som roper på besøk, et par halvpåbegynte strikkeprosjekter som viser seg å være for ambisiøse, noen bøker jeg skulle lest og venner jeg har lyst til å møte. Hverdagskveldene går mest til å ligge på sofaen med en varm kopp te. Da ser jeg gjerne på halvgode serier sammen med samboeren min og to tenåringsbarn.

Her kan du lese mer om Prosci kurs