Digitaliseringen feiler, forsinkes og fordyres av å overse de ”6 jernlover” for digital transformasjon. Digitaliseringens muligheter er åpenbare og det store spørsmålet er hvordan man kan utnytte denne muligheten. For en rekke bransjer, kanskje mest i det offentlige, ser det ut til å ta svært lang tid og med enorme ressursuttak.
Så hvorfor denne sneglefarten? Digitalisering dreier seg om transformasjon av etablert praksis og da må det gjøres noe med organisasjon og prosesser. Den digitale bølgen vi nå opplever er ikke så unik, selv om kreftene er sterkere. 25 år med IT og gevinstrealisering har lært meg ”6 jernlover” om paradigmeskifter.
Det er bare å erkjenne det med en gang, ikke alle evner omstilling. 30-30-30 angir en erfaringsmessig %-andel av mennesker sin evne til å bidra til transformasjon. Det er omtrent 1/3 som kan bidra, 1/3 som kan bidra etterpå og 1/3 som bør holdes unna. Kurs eller utdannelse har ikke betydning på denne fordelingen. Men husk at det er alltid andre meningsfylte oppgaver i en organisasjon.
Toppleder må forstå og brenne for hva som skal oppnås og hvordan å gjennomføre det. Hensikten, verdien, styringen og målbildene må ha forankring der. Det vil bli omkamper og re-prioriteringer, og ny motstand etterhvert som leveranser konkretiseres. Lederen må stå i det og kunne bli utfordret uten å miste målet (selv om kursen kan justeres). Dette er ikke en oppgave som kan delegeres ned i eksisterende organisasjon, den vil bevare det gamle.
De som håndterer eksisterende IT-løsninger forstår sjelden helhet eller hensikt. Erfaring, kompetanse og rutiner er opparbeidet fra en gitt teknologi og implementasjon. Det er omtrent som rutinene man får ved å ha en gammel bil. Det å konstruere ett nytt system, som med bilen, krever en annen kompetanse og innsats enn å skru på det eksisterende. Det kan heller ikke gjøres på den samme tekniske IT-arkitekturen (samlebåndet). Blandingen av gammelt og nytt blir ødeleggende. Gå ikke i Trabant fella, et uforandret design overlevde nesten 30 år. Slik er det med dine IT-systemer også.
Digitalisering forutsetter «maskinell tenkning», å forstå programmering. De fleste IT-løsninger har implementert eksisterende praksis, som i sin tid var manuell. Kravstillerne må kunne «maskinell tenkning». En klassisk «fallgruve» er kravspesifikasjon skrevet av de som kan det eksisterende. En organisasjon vil reproduserer seg selv igjennom IT-systemer, derfor må den maskinelle tenkningen skje utenfor det eksisterende, fri fra papir og organisasjon.
Disse diamantene viser riktig vei og guider transformasjonsprosjektene. Dette er de som forstår de reelle kravene, kan tenke nytt og mestrer multiple disipliner. Disse er sjeldne, en mangelvare i alle organisasjoner, men den gode nyheten er at man bare trenger noen få. Det er ikke gitt at de som forvalter eksisterende løsning er diamanter, selv om de besitter verdifull erfaring. Utfordringen blir å skille diamanter fra glass.
Det må være noe å styre etter, et målbilde. Et fruktbart målbilde svarer ut de strategiske egenskaper, it- og forretningsfunksjoner, høy hevet over tekniske detaljer. Ikke la denne diksjonen gå på teknologisk standardisering, det finnes ikke en ”verktøy løsning”. Tenk «industri vertikal» og ikke «IT horisontal». Målbildet må svare ut hva som er kjerneforretning (hvor organisasjonen må ha egen kompetanse) og hva som kan kjøpes i et etablert marked.
Suksessfull digital transformasjon betinger nødvendigvis en stor omlegging. Sneglefarten oppstår når gjennomføringen skjer på betingelser (kultur, kompetanse, teknologi) fra eksisterende organisasjon. IT-løsningen realiseres og nye prosesser forstås best på utsiden, med de 6 lovene, for så å innføres i organisasjonen.
Det er mye lettere å følge etter når noen har funnet veien