Utviklingen av elkraftsystemet krever forpliktende samarbeid og digital nytenkning

Det er kort tid til 2030 og 2050, og skal vi løse klimakrisen er utviklingen av elkraftsystemet helt essensiell. En digital samhandlingsmodell må etableres for å gi mer transparens og innsikt, som igjen vil gi bedre og mer effektive beslutninger – og ikke minst, støtte for innovasjon i alle ledd. En rekke rapporter dokumenterer at mangel på samhandling om informasjon hemmer utviklingen. Det er dyrt for kundene, og dårlig for miljø og natur. For all del, det snakkes, men handlingene så langt gir ikke reell endringskraft.

Det er derfor gledelig å se Olje og Energidepartementets (OED) nylige oppdrag mot bransjen. OED har gitt Reguleringsmyndigheten (RME) oppdraget med å etablere målbilde og veikart for deling av informasjon i systemdriften. Det skal gi optimal produksjon og kvalitet i strømleveransene. OED har også i en kongelig resolusjon utnevnt «Strømnettutvalget», som ser på utvikling av strømnettet på riktig sted til riktig tid, samtidig som miljøbelastningen minimeres.

I en digital verden avhenger begge disse viktige forretningsmålene av den samme informasjonen om kraftsystemet. Suksessfaktoren ligger i styring og forvaltningen av den informasjonen.

Bouvet går foran og bygger fremtidens samfunn

Bouvet leverte et høringsinnspill til RME av 3. Juli 2020: «Høringsinnspill til RME: Ekspertgruppe – Fra brettet til det smarte nettet - Plattform for det smarte nettet». Der beskrives en digital samhandlingsplattform for det smarte nettet. Dette representerer et målbilde for elkraftbransjen, basert på internasjonale regler, beste praksis, digitaliseringsdirektoratets samhandlingsmodell og ikke minst en nasjonal styringsmodell. Målbildet svarer ut behov i hele livsløpet, den er komplett og gjennomførbar, og den raskeste veien til målet. Det er gledelig at hovedpoengene fra høringsinnspillet nå er omsatt til handling av OED.

Selv om slike muligheter nå gis, risikerer hele bransjen at den nødvendige transformasjonen av digital samhandling uteblir, fordi de som involveres ikke ser utover dagens praksis, samt at oppdrag delegeres for lavt hos aktørene. Dette er ikke en IT-utfordring, det representerer en transformasjon som beveger regelverk, prosesser, organisering, informasjon og teknologi samtidig. OED forstår problemstillingen og formulerer det ved å se utfordringene «i tråd med energilovens formål». Gammel vane skal og må forlates.

Dette er en fantastisk mulighet, men den kan ikke håndteres slik bransjen har gjort til nå. Det finnes utmerkede suksesshistorier i Norge innenfor andre sektorer som er relevante for elkraftsystemets utfordringer. Av disse kan vi lære om organisering av forpliktende samarbeid og om selvstendige, nøytrale selskap som forvalter felles informasjon og tjenester på vegne av bransjen. Dette bør aktørene sette seg grundig inn i. Toppsjefene må engasjere seg til forpliktende samarbeid og digitalt nytenkende må involveres.