The Internet of Things - Keiserens nye wearables?

The Internet of Things - eller tingenes internett - kommer. Men manglende forutsetninger gjør at det vil ta tid før det blir en del av vanlige folks liv.

Simen Sommerfeldt

En panelovn finner sin plass

Året er 2030. Datteren min Ingvild - som nå i 2014 er syv år gammel, og har laget illustrasjonene her - tar seg en tur innom meg fordi hun ble varslet om at jeg hadde unormalt høyt blodtrykk.

Tegning

Etter å ha ringt og kjeftet på legen, stikker hun innom ElExperten for å kjøpe en ny panelovn.

Tegning

Hun ser seg ut en, og mumler tilsynelatende litt for seg selv. Kjøpet er gjort, og hun går ut av butikken.

Tegning av en buss

Der blir hun straks plukket opp av en fellestransport som vet hvor hun er og hvor hun skal. Hun skravler litt med naboene som er på vei fra jobben, og blir sluppet av foran huset. Vel hjemme skifter hun ut den gamle panelovnen før hun går og leker med ungene.

Tegning

Den nye panelovnen gjenkjennes automatisk, og er allerede godkjent av styringssystemet. Det ble gjort automatiske sjekker om den passet inn da Ingvild var i butikken, og i kjøpsøyeblikket ble den sikkerhetsklarert. Den melder seg opp som varmekilde nordvest i første etasje, og venter på beskjed om å regulere varmen opp eller ned. Styringssystemet ble satt opp da de flyttet inn for noen år siden, og Ingvild har svært sjelden behov for å gjøre noen endringer. Heller ikke i dag.

Ingvild nevner noe til ektemannen om dustete leger, og at hun endelig fikk erstattet den panelovnen som hadde sagt fra om at den skrantet. Så spiser familien middag og diskuterer ferieplaner.

Manglende forutsetninger

Kanskje jeg er pessimist. Kanskje det burde stå 2020 i scenariet mitt. Vi har lenge vært omgitt av datamaskiner i alle tenkelige enheter, og et økende antall av dem får nettverkstilkobling. The Internet of Things (IoT) kommer, og kan gi store miljøgevinster. Car-pooling får helt nye forutsetninger, og oppvarmingen av hus kan gjøres mye smartere. EU legger opp til at biler skal få sensorer og kunne kommunisere. Om ikke lenge vil det være et krav at alle nye biler skal kunne advare føreren om traileren som kommer i feil fil fem hundre meter unna. Du har kanskje et slikt FitBit armbånd som snakker med mobilen din, og forteller deg hvordan du ligger an i forhold til kompisen når det gjelder å bevege seg mest.

Bilde av et kjøkken
Et smart hjem! (Bilde: globaleducationandsocialmedia.wordpress.com)

Analyseselskapene melder om at IoT kommer til å skape et fantastisk nytt marked, og varsler en kommende revolusjonen. Så hvorfor skriver jeg 2030?

  • Vi trenger standarder for klassifisering og samspill
  • Sikkerhet og brukervennlighet må bli dramatisk mye bedre
  • IPv6 må på plass
  • Vi må bort fra vertikale forretningsmodeller
  • Vi må gi folk tid

Standarder

For at panelovnen skal oppføre seg slik jeg beskriver, må verden bli enig om et klassifiseringssystem. En panelovn fra Philips kan ha andre egenskaper enn den fra Electrolux, men funksjonene må kunne kjennes igjen, den må kunne oppdages og gjenkjennes når den kobles til, og den må kunne styres og gi fra seg informasjon på en enhetlig måte. Så vi trenger protokoller for samspill, og standarder for klassifisering. Jeg vet det finnes forslag, men akkurat nå virker det ikke som om produsentene har gode nok insentiver til å bli enige.

Sikkerhet

Direktøren for for Google i Norge, Jan Grønbech, sa forleden at da NRK tok med Google Glass på gata, reagerte de fleste med frykt. Mange har med rette blitt litt på tå-hev på grunn av avsløringene rundt NSA.  Det blir jo bare enda enklere å overvåke oss om vi får flere dingser med nett.

Illustrasjonsfoto av nettkriminalitet
Hacking og overvåkning må begrenses (Bilde: rustyjames.canalblog.com)

En artikkel beskriver hvordan et kjøleskap med nettverkstilknytning ble hacket og benyttet til å sende ut spam. (Oppdatering: Det er ikke bevist at det var kjøleskap. Men poenget om at sikkerhet er et problem står). Og sikkerhetseksperter advarer om at visse TV’er med innebygget YouTube-konto lett kan hackes for å foreta et identitetstyveri. Sikkerhetsaspektene har tydeligvis vært lite påaktet hittil. Hva om et fiendtlig land foretar et cyber-angrep og får det til å brenne i hele nabolag med tilkoblede hus?

Og så er det sammenhengen vi opptrer i. Når Ingvild er på jobben, vil mobilen og datamaskinen eller hva hun kommer til å ha, være en del av en annen sammenheng, med andre rettigheter og tilganger enn når hun kommer hjem. Og når hun er i butikken for å handle panelovn, er hun ute i det offentlige rom, hvor enhetene hennes kan og bør samhandle med omgivelsene på en annen måte. Kanskje må det etableres en ny infrastuktur for samhandling, hvor sikkerhet er en av grunnpillarene.

Dette er ikke så umulig som det høres ut som. “Skygge-internettet" TOR er et eksempel på at dersom du legger sikkerhet inn som et grunnpremiss, blir det vanskelig selv for NSA å hacke systemet. Men det er et langt stykke igjen til scenariet vårt, hvor Ingvild ikke har noe å frykte. Vi må bli enige om standarder og normer for kvalitetssikring.

Brukervennlighet

Jeg har lest en del tester av IoT-bokser som skal orkestrere hjemmene. I mange tilfeller er brukervennligheten helt horribel. I scenariet mitt blir ikke Ingvild hindret av vanskelige oppsett, eller spurt om noe som helst. Systemene bare er der og understøtter livet hennes. Så brukervennlighet er et grunnpremiss i likhet med sikkerhet. Og da må vi igjen ha åpne standarder.

Vi har ikke nok adresser på Internett med IPv4

IP - eller "Internet Protocol" - er det som gjør det mulig for maskiner på internett å finne hverandre. IPv4 som de fleste bruker i dag, har plass til ca. 4 milliarder enheter, og det adresserommet er snart brukt opp. Samtidig opererer f.eks GSM Association og Cisco med titalls milliarder tilkoblede enheter i sine (nære) fremtidsvisjoner om tingenes internett. Telekom-operatører og andre har så langt skjøvet problemet foran seg med diverse NAT (Network Address Translation) opplegg, men advarer om at de ikke kan holde på slik veldig mye lenger. Så omkvedet er at vi må over på IPv6, som har et veldig mye større antall adresser.

Modell som viser vekst
Denne grafen fra Ericsson viser hvordan de tror antall enheter vil vokse

De fleste datamaskiner og smarttelefoner er faktisk forberedt for iPv6, i likhet med store deler av nettverksinfrastrukturen. Men de forbrukerne som prøver det nå, må fortsatt beholde tilgang til IPv4 i tillegg. Dessverre er det veldig mange nettsider som bare tilbyr IPv4, og disse vil ikke kunne nås av PC'er og mobiler som kun har IPV6.

IPv6 kan også bety en sikkerhetsutfordring for enhetene på hjemmenettverket ditt. Med IPv4 utgjør ruteren en slags automatisk brannmur: De tilkoblede enhetene kan ikke nås utenfra, siden alt som synes er ruterens adresse. Med IPv6 får plutselig alle tilkoblede enheter ordentlige IP-adresser, og kan blir forsøkt angrepet av hackere om ikke du har en egen brannmur innebygget i ruteren. Dette vil jo medføre store problemer om ikke alle enhetene har innebygget god nok sikkerhet. I

nnføring av IPv6 gir ingen umiddelbart synlige gevinst for forbrukerne i seg selv - det utgjør jo "bare" informasjonsmotorveien som nettleserne bruker. Og siden ikke forbrukerne spør etter det, trenger ikke innholdsleverandørene å stresse med det. Kanskje tingenes internett kan bidra til å forandre på dette?

Vekk med vertikale forretningsmodeller

Akkurat nå kan du kjøpe en kaffemaskin eller et kjøleskap som du kan kommunisere med via telefonen. På grunn av manglende standardisering må det bli slik, men du ender opp med en app for omtrent hvert apparat i huset, og du har flaks om de snakker sammen. Det virker som om leverandørene har latt seg inspirere av de lukkede økosystemene innen musikk, film og bøker som eies av Apple og Amazon. Men i huset og livet ellers er det ikke realistisk å kjøpe alt fra en leverandør. Så vi trenger åpne standarder og markedsplasser før IoT-markedet kan nå en kritisk masse. Om du sammenligner med bakervarer: Vil du ha en liten makron som er bare din, eller vil du ha et stort stykke av en bryllupskake som også andre får spise av? (Takk til Johan Høgåsen-Hallesby som minnet meg på dette!)

Tid

Hvor ofte skifter du kjøleskap eller panelovner? Selv om du kan spare noen kroner på strømregningen med IoT, vil det ikke rettferdiggjøre å skifte alt du har av husholdningsapparater. En slik totalutskifting er heller ikke særlig mijløvennlig: Ting må jo produseres og kastes. En mellomløsning er å sette på styrbare stikkontakter som i prinsippet gjør en del apparater kontrollerbare. Men vi vil uansett se en gradvis utskiftning når nye produkter kommer på markedet. Kanskje folk tar spranget når de pusser opp eller flytter. Og uansett må standarder, sikkerhet, brukervennlighet, IPv6 og en åpen forretningsmodell være på plass først.

2015? 2020? 2025? 2030?

Dersom du ikke er redd for å ta i en loddebolt og kan litt grunnleggende programmering, kan du lage et ganske habilt IoT system for huset ditt allerede i dag. Min kollega Goran har beskrevet hvordan vi har testet ut noen konsepter i Bouvet. Jeg har selv lekt litt med IoT ved hjelp av Arduino, Raspberry Pi og en lovende "IoT-vennlig" protokoll som heter MQTT. Jeg har beskrevet dette i en egen bloggpost. Det finnes bokser og systemer på markedet for deg som ikke kan lodde. Men det er et stykke igjen før vi kommer dithen at tingenes internett blir en del av vanlige folks liv.