Myter og mysterier på Bouvetøya

Få mennesker har vært på Bouvetøya, men mange mysterier og historier er knyttet til den. Jeg har lyst til å fortelle dere noen av disse.

Som sunket i havet i 70 år

Jean Baptiste Bouvet de Lozier observerte øya første gang 1. januar 1739. Siden ble den også sett av George Norris og hans folk i 1825. Men angivelsen av øyas posisjon var upresis og både Cook, Ross og Moore lette etter Bouvetøya uten hell på sine ekspedisjoner. Den var som sunket i havet. Men så i 1898 klarte den tyske Valdivia-ekspedisjonen å finne igjen Bouvetøya og sette riktige koordinater på den. I 1927 var den norske Norvegia-ekspedisjonen de første til å gå i land på øya og annekterte den på vegne av Norge.

Bilde av Bouvetøyas sørkyst fotografert av Valdivia-ekspedisjonen i 1898 og siden håndkolorert.

Bouvetøya blir plutselig større

1. januar 1958 oppdaget den amerikanske isbryteren Westwind at Bouvetøya plutselig hadde blitt større. Noen kilder på nettet påstår at det nye området ble dannet som følge av et vulkanutbrudd, men jordnære, norske geologer har slått fast at utvidelsen av øya var resultat av et ras. Området som er 700 meter langt ble gitt navnet Nyrøysa.  Etter at Nyrøysa dukket opp har det blitt mye letter å gå i land på øya, noe både forskere, pingviner og sel har visst å sette pris på. I 1997 ble det registrert 422 ringpingvin, 4700 gulltoppingvin og 65 000 pels-sel i Nyrøysa. Alle forskningstokt de siste årene har hatt Nyrøysa som utgangspunkt.

Bløffet den italienske polarforskeren?

I mai 1959 fikk Allan Crawford spørsmål om han visste om et skip som kunne seile til Bouvetøya. Den britisk-fødte Crawford var ekspert på Sør-Atlanteren og holdt til i Sør-Afrika. Skipet skulle visstnok brukes av den italienske polarforskeren Silvio Zavatti. Crawford prøvde det han kunne å skaffe et egnet skip, men uten hell.

I juni 1960 fikk så Crawford et merkelig brev fra Zavatti der han påstår at han hadde vært på Bouvetøya allerede i mars 1959 - to måneder før Crawford først ble kontaktet. Crawford ble overrasket. Han visste ikke om noe skip i Sør-Afrika som italienerne kunne ha leid til denne turen. Silvio Zavatti skrev en bok om sin angivelige reise til Bouvetøya - en barnebok med tittelen Viaggo All ‘Isola Bouvet. Det finnes bare ett bilde i boka og det viser noen seler. Bildet kunne - i følge Crawford - vært fotografert i en hvilken som helst dyrehage.

Så spørsmålet er om Zavattis reise til Bouvetøya bare var en bløff som ble diktet opp for å sikre støtte til hans videre polarforskning. Eller kanskje hadde Crawford bare mistro til Zavatti fordi han nådde Bouvetøya før han selv?

Skipbrudne på øde øy?

Sør-Afrika hadde i flere år ønsket å etablere en værstasjon på Bouvetøya, men hadde ikke funnet et egnet sted. Etter at Nyrøysa dukket opp, var det nye muligheter som de bestemte seg for å utforske. Royal Navy sin isbryter HMS Protector ankom Bouvetøya første påskedag 1964 og etter tre dager hadde vinden løyet nok til at de kunne sende et helikopter inn på øya. Et gruppe under ledelse av den tidligere nevnte Allan Crawford ble satt i land. Der finner de til sin store overraskelse  en 20 fots livbåt i en lagune.

Livbåten hadde ingen kjennemerker som viste hvor den stammet fra. Et stykke fra livbåten finner de også en trommel, en flottør og et par årer. Båten var åpenbart dratt i land av mennesker, men hvor kom den fra og hvor var menneskene blitt av? Det var ingen spor etter mast eller motor på båten, så hvordan kunne noen ha navigert i dette stormfulle farvannet med bare årer? Crawford og hans team gjorde et raskt søk, men fant ingen flere spor. De hadde bare 45 minutter på seg til de ble hentet av helikopteret og måtte bruke tiden til å finne et potensielt sted for en værstasjon og samle steinprøver mens de hele tiden forsvarte seg mot de aggressive selene.

Mike Dash har skrevet en lengre utredning om livbåten og utforsket mulige forklaringer i sin blogg.

The Vela incident

22. september 1979 registrerte en Vela-satellitt to kraftige blink mellom Bouvetøya og Marionøya. De amerikanske Vela-satelittene hadde til hensikt å oppdage brudd på forbudet mot kjernefysiske prøvesprengninger. Et slik dobbelt blink er karakteristisk for en kjernefysisk eksplosjon.

Vela-satellittene hadde 41 ganger tidligere oppdaget slike doble blink. Men ved de tidligere tilfellene hadde atom-makter som Kina og Frankrike innrømmet at de sto bak. Da var det også funnet spor av radioaktivitet. Men hendelsen 22. september var det ingen som tok på seg ansvaret for. USA gjorde 25 flygninger med overvåkningsfly, men kunne ikke registrere noe radioaktivitet i området. Kanskje skyldtes lysglimtene en komet, asteroide eller en meteoritt? Eller kanskje var det ikke noe blink i det hele tatt, bare en instrumentfeil i den gamle satellitten?

Hendelsen skapte reaksjoner i Washington og administrasjonen til president Carter beordret undersøkelser. Kjernefysisk nedrustning var en viktig sak i valgkampen der Carter prøvde å bli gjenvalgt. Et ekspertpanel ledet av Dr Jack Ruina fra MIT konkluderte med at lysglimtene hadde mange likheter med en kjernefysisk prøvesprengning, men at det var flere ting som ikke stemte. De konkluderte derfor med at det trolig ikke var snakk om en atomprøvesprengning. Men panelet møtte motbør fra andre eksperter som mente at konklusjonen fra det Carter-oppnevnte panelet var politisk motivert.  Ryktene  ville nemlig ha det til at Israel hadde startet atomprøvesprengninger og noen mente at blinkene kom fra en prøvesprengning gjort av Israel i samarbeid med Sør-Afrika. Bevis  for at Israel og Sør-Afrika utviklet en atombombe, var ikke noe Carter ønsket skulle komme ut i forkant av sin duell mot Ronald Reagen.

Fortsatt er mye av informasjonen rundt Vela-affæren hemmeligstemplet, så hva som faktisk skjedde vet vi ikke. Hva pingvinene på Bouvetøya oppfattet av lysglimtene, er også uvisst.

Værstasjonen som forsvant

I 1996 satte Norsk Polarinstitutt opp en feltstasjon i Nyrøysa. Stasjonen var på 36 kvadratmeter og ble brukt av norske forskere som fra tid til annen var innom øya for å studere pelssel og pingvinbestanden. I samband med feltstasjonen var det også montert en automatisk værstasjon som var et viktig målepunkt for varsling av vær for havområdene.

Men i 2007 meldte Norsk Polarinstitutt at feltstasjonen var borte fra satellittbildene. Nok en gang hadde et mysterium inntruffet på Bouvetøya. Denne gangen tror man at årsaken var at et jordskjelv hadde svekket bardunene og fundamentet for feltstasjonen. Deretter hadde  trolig ekstreme vinterstormer blåst feltstasjonen på havet.

Tidskapselen på Olavstoppen

Canadieren Jason Rudi fikk i 2011 en uvanlig invitasjon av sin far: "Vil du være med meg til Bouvetøya?" For Rudi var det ikke nok å gå i land på øya. De mente at verdens mest avsidesliggende øy måtte være et perfekt sted å plassere en tidskapsel. Så de ba folk fra hele verden sende sine visjoner om framtida i form av bilder, film og brev. Rudi leide en isbrytende yacht med plass til 20 og tok med seg kunstnere og vitenskapsfolk. Reiseruten var episk: Fra Kapp Horn på sørspissen av Sør-Amerika via Bouvetøya til Kapp det gode håp i Sør-Afrika.

I denne videoen kan du se hvordan ekspedisjonen kom seg i land på Bouvetøya og tok seg opp på Olavstoppen der de plasserte tidskapselen:

Making History - Summiting of the most remote land on Earth from The NOMADS on Vimeo.

Ingeniører finner underjordisk pyramide på Bouvetøya

Bouvetøya har inspirert både kunstnere og filmfolk. I filmen Alien vs. Predator fra 2004 oppdager en satellitt merkelige varmestråler  fra Bouvetøya. Et team av ingeniører blir sendt til øya for å sjekke hva det kan være. Ved en forlatt hvalstasjon finner de et hull i bakken. 300 meter nede i hullet finner de så en gammel pyramide. Snart dukker det opp utenomjordiske vesener og resten av filmen er en vanvittig kamp mellom snille vesener og slemme vesener.

Høsten 2012 ble det utstillingen Space in between vist i London. Den besto av installasjoner inspirert av Bouvetøya laget av kunstneren Freddy Dewe Mathews.

Ann-Kristin Balto fra Polarinstituttet forteller at veggene i galleriet var dekket med et grafisk mønster. Man så deler av det, mens andre deler forsvant inn i lyset, og for å se mer av mønsteret måtte man gå rundt i lokalet. Slik oppfattet kunstneren  Bouvetøya, som et komplekst hele, hvor du bare får oppleve deler av en helhet, aldri hele bildet.

Værstasjonen kommer tilbake

Nå i 2013 skal Norge igjen innta Bouvetøya. Polarinstituttet har laget en ny feltstasjon som skal settes opp i Nyrøysa i desember. Vi håper den bidrar til ny kunnskap om øya. Nå er feltstasjonen satt opp på prøve i Tromsø.

Her finner du artikler i NRK, Aftenposten og VG om den nye feltstasjonen.

Øyfolket i Bouvet

Da vi i det norske konsulentselskapet Bouvet tok navnet vårt i 2002, var vi inspirert av den norske øya som står av uværet i dette røffe farvannet. Alle ansatte hos oss har fått hvert sitt sted på øya og vi bruker bilder og kystlinjer fra Bouvetøya i vår grafiske profil. Det er kanskje en myte at vi er øyfolket på Bouvetøya. Men det som er sikkert er at vi føler sterk tilhørighet til denne mystiske øya.

Kilder

• Nettsidene til Norsk polarinstitutt
• Wikipedia
• Boka Atlas of Remote Islands av Judith Schalansky
• Tidskapselen på Olavstoppen: http://www.winnipegsun.com/2012/01/27/canadians-taking-epic-journey-to-remote-island http://www.huffingtonpost.ca/jason-rodi/bouvet-island_b_1297591.html
• The National Security Archive:  The Vela Incident - Neclear Test or Meteorid