Universell utforming - viktig for sosial bærekraft

Gode digitale studie- og arbeidsmiljø er viktig for den sosiale delen av bærekraft. Du som er med på å utvikle disse kan skape stor verdi for enkeltpersoner, bedrifter og samfunnet ved å ha fokus på universell utforming også i interne digitale løsninger.

Torbjørn Helland Solhaug

Bærekraftsmål nummer åtte; Anstendig arbeid og økonomisk vekst, handler blant annet om at den enkelte borger skal ha mulighet til å få seg jobb, og ikke bli ufrivillig utestengt fra arbeidslivet. For mange av våre medborgere innebærer det også at de må ha mulighet til å gjennomføre noen grad av høyere utdanning for å kunne være relevant som arbeidstaker, og dette er dekket av bærekraftmål 4; God utdanning.

I Norge alene er det ifølge SSB omtrent 100.000 av våre medborgere med nedsatt funksjonsevne som i 2023 står ufrivillig utenfor arbeidslivet. I følge undersøkelser fra Bufdir i hvert til dels er forårsaket av mangler i de digitale løsningene for rekruttering og i arbeidsmiljøet. Samtidig viser tall fra før korona slo til indikerer at vi risikerer å gå tom for arbeidskraft i løpet av relativt få år, hadde det ikke vært for arbeidsinnvandring. Det var omtrent 3 ganger så mange arbeidsinnvandrere i Norge som det var arbeidsledige per høsten 2019, og det overveiende flertallet av arbeidsinnvandrer de siste fem årene har ikke bosatt seg permanent i Norge.

Det er ingen enkel løsning på dette utenforskapet som mange opplever, men som leverandør av digitale tjenester kan vi i Bouvet og våre kolleger i bransjen bidra gjennom å forbedre det digitale studie- og arbeidsmiljøet ute blant våre kunder. Og da handler det blant annet om universell utforming.

Pisken – eller mangelen på sådan

Per i dag er det svært begrenset med lovkrav innenfor universell utforming av det digitale arbeidsmiljøet, ettersom det per 2021 er utelukkende intranett som er omfattet av lovkravene. Altså faller regnskapssystemer, HR-systemer, publiseringsløsninger, rekrutteringssystemer, timeføringssystemer og en lang rekke andre systemer utenfor lovkravene. For det digitale studiemiljøet er det en god del bedre, gjennom at digitale læremidler og digitale prøveløsninger er omfattet av lovkravene, men det betyr ikke nødvendigvis at lovkravene blir fulgt.

Lovkrav er dessuten bare en pisk, og det er ikke alle som blir veldig motivert av pisken. Særlig når straffen i stor grad uteblir. Så jeg vil snakke litt om gulrøttene. For dem er det plenty av, både for samfunnet og for det enkelte studiestedet og den enkelte arbeidsgiver, men aller mest for den enkelte personen det gjelder.

Gulrot 1: god samfunnsøkonomi

Forsiktige anslag tilsier at en person som er ufrivillig utenfor arbeidslivet koster samfunnet omtrent 350.000 per år. Dette er summen av minstebeløpet for uføretrygd og skattetrekk for medianlønn til en fersk arbeidstaker – altså hva vedkommende kunne bidratt med til fellesskapet hvis i fullt arbeid. Men sannsynligvis er kostnaden for samfunnet noe større, blant annet fordi utenforskap øker risikoen for fysisk og psykisk uhelse, som igjen fører til kostnader for helsehjelp, og de fleste har en vesentlig lønnsutvikling med tilhørende økte skattebidrag gjennom livet. 

Gulrot 2: sikre at vi lar alle medborgere utnytte sitt potensiale – det kan være større enn du aner!

Jeg vil tro at du har hørt om Stephen Hawking, av mange omtalt som verdens smarteste menneske. Han var i mange tiår blant de aller fremste forskerne innen teoretisk fysikk og kosmologi, og skrev en rekke bøker. Det til tross for at han i store deler av sitt voksenliv hadde en svært alvorlig motorisk funksjonsnedsettelse som etter hvert fratok ham taleevnen, og mot slutten av sitt liv brukte han mange minutter på å skrive en kort setning.

Tenk hvis Stephen Hawking hadde blitt så alvorlig syk før han hadde fått vist for verden hvor intelligent han var? Sjansen er stor for at han hadde blitt vurdert som «unfit for work» av lærerne, i hvert fall hvis han hadde gått på skolen som Ørjan Soli gikk på. Han fikk beskjed om at «skoletilbudet ikke var så nøye siden han likevel ville få uføretrygd». Hvis det hadde skjedd med Stephen Hawking hadde universitetet i Cambridge og resten av verden gått glipp av en av tidenes største tenkere!

Men for å løfte blikket fra anekdoter, så viser tall fra Bufdir at korrelasjonen mellom utdanning og sysselsetting blant medborgere med nedsatt funksjonsevne er svært vesentlig, der de med høyere utdanning har 4,5 ganger så høy sannsynlighet for sysselsetting. Det er neppe alt dette som har kausalitetsforhold, men jeg har hørt tilstrekkelig med historier som indikerer at det i en vesentlig andel er kausalitet.

Gulrot 3: lojale medarbeidere

Alle som jobber med rekruttering og opplæring vet at det er kostbart å skaffe seg nye medarbeidere – først og fremst tiden det tar og rekruttere og lære opp nye folk. Hvis du ansetter noen som har strevd med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, er sjansen stor for at du får en veldig lojal medarbeider, som vil være med deg lenge. Da kan du spare rekrutteringskostnad og opplæringskostnad som du ville fått hvis du måtte erstatte en medarbeider, og din medarbeider vil kunne styrke den kunnskapen og kompetansen som er viktig for din bedrift gjennom langvarig kontinuerlig arbeid på samme arbeidsplass.

Gulrot 4: opplevelsen av å bidra

Men som sagt er kanskje den viktigste gulroten den som gjelder for den enkelte medborgeren: opplevelsen av å kunne bidra i samfunnet. Men da må vi legge til rette for det! Og ikke gjennom holdninger og hindringer innprente hos den som har en funksjonsnedsettelse at de ikke kan bidra. Jeg kjenner flere som har fått det selvbildet på grunn av omgivelsene. Blant annet en ung gutt som allerede på ungdomsskolen var innstilt på et liv på uføretrygd, inntil han ble vist at det var mulig å være i full jobb selv med alvorlige funksjonsnedsettelser. Fem år senere fullførte han lærlingetiden med toppkarakter på sin fagprøve.

Tenk hva en slik reise har å si for selvfølelsen!

Nok gulrøtter: hva med løsninger?

Som jeg nevnte, er universell utforming en viktig faktor inn for å øke sysselsettingen i befolkningen. Gjennom å sikre universell utforming i alle de digitale løsningene som kandidater og arbeidstakere er i kontakt med, hele veien fra å lese en utlysning, via å levere søknad og gjennomføre eventuelle evne- og personlighetstester, til å benytte de interne systemene, sikrer du at du har et digitalt arbeidsmiljø hvor alle kan delta og bidra på mest mulig like vilkår. Da blir det kunnskap og kompetanse som blir avgjørende for hvem du velger som medarbeider, og ikke om kandidaten tilfeldigvis har mulighet til å benytte mus eller å se farger for å behandle en søknad, overvåke samfunnskritiske systemer eller hva oppgavene enn skulle være.

Derfor er jeg veldig stolt av at stadig flere av mine kolleger tar en aktiv rolle for å sikre gode digitale arbeidsmiljø – jeg hører jevnlig historier om Bouvet´ere som utfordrer kundene våre til å tenke universell utforming også der det ikke stilles krav. Det er dessuten effektivt: når du uansett må lære deg den riktige måten å gjøre det på når du lager eksterne nettløsninger, hvorfor ikke gjøre det på samme måten alle de andre gangene? Erfaringsvis blir det mye lettere å gjøre det riktig når du gjør det riktig hver gang.

Selv om vi fremdeles har langt igjen til å skape et universelt utformet Norge, som den forrige rødgrønne regjeringen hadde en ambisjon om, så mener vi i Bouvet at det digitale arbeidsmiljøet er en svært viktig brikke i denne ambisjonen.

Og hvem vet; når det blir stadig flere tilfeller av at funksjons­nedsettelse ikke hindrer ansettelse, vil det kanskje gjøre noe med holdningene der ute også?