Som en av Bouvets grunnleggere og tidligere administrerende direktør har Sverre Hurum vært en nøkkelfigur i selskapets utvikling og kulturbygging. I sommer fikk vår markedsansvarlig i Rogaland, som tilfeldigvis også er hyttenabo, anledning til en uformell prat med Sverre om Bouvet.
Kultur handler ikke om retningslinjer. Den viser seg i hvordan vi er – hver dag.
Det var nettopp det jeg ble minnet på, da jeg møtte Sverre Hurum igjen i sommer – ikke i et møterom, men på svabergene på Lille Arøya. Jeg ser ham der ofte: i joggesko, med rask gange eller lett jogg. Padlende. Roende. Smidig og energisk, som om han er på vei mot noe – alltid.
Ikke mot en kundepresentasjon, en ledersamling eller et styremøte. Kanskje bare til vannkanten. Eller til et nytt perspektiv.
Vi er hyttenaboer. Og selv om avstanden til strategi og forretningsplaner er stor her ute, er det likevel noe kjent. Bevegelsene. Retningen. Roen.
Han oppleves fortsatt som en leder – bare uten en tittel.
Det fikk meg til å undre: Hva tenker Sverre nå, etter at han har trådt litt tilbake? Hva ser han i Bouvet anno 2025? Og ikke minst: Hvordan ser han tilbake på det han var med på å skape?
Dette er ikke et klassisk lederportrett. Det er en samtale mellom hyttefolk. Mellom en markedsansvarlig med nysgjerrighet og en tidligere CEO med ettertanke. En slags kulturvandring mellom Lille Arøya og Bouvets DNA.
Jeg har aldri jobbet med ham, da han gikk av før jeg startet, men nysgjerrigheten tok overhånd. Så jeg ba om en prat – bare en uformell stund på bryggekanten. Han takket ja, og kom joggende i solen med et smil som gjorde det lett å senke skuldrene.
Visste du at...?
Bouvet egentlig skulle hete Ronde?
Det var navnet Sverre og gjengen først landet på – helt til en dame med Ronde som etternavn satte foten ned. Det fantes bare et tjuetalls personer med det slektsnavnet, men det holdt til å stanse registreringen.
Så ble det Bouvet i stedet. Og kanskje var det like greit. Bouvetøya står stødig i all slags farvann. Det gjør vi også.
Kulturen som bærebjelke
Spør du Sverre hva som virkelig skiller Bouvet fra andre selskaper, er svaret klart: kulturen. Den sitter ikke i veggene – den lever i menneskene.
– Bouvet deler.
Fra starten i 2002 har det ikke bare vært et slagord. Det har vært praksis. Vi deler kunnskap. Erfaringer. Sosiale opplevelser. Og ikke minst: suksess.
Derfor etablerte vi tidlig et aksjespareprogram, slik at ansatte kunne kjenne eierskap – ikke bare i ord, men i verdier. Når det går bra, deler vi overskuddet.
– Det handler om å bygge noe sammen – og eie det sammen.
Men kultur handler også om arbeidsglede:
– At folk gleder seg til å gå på jobb – det er nøkkelen. Det gir kraft. Det er det som bærer Bouvet videre.
Disse ambisjonene er forankret i tre grunnpilarer som fortsatt former grunnlaget for alt vi gjør:
• En god arbeidsplass – et sted der folk trives og utvikler seg
• Kundeorientert – vi lytter, leverer og bygger tillit
• Et solid selskap – trygt, langsiktig og til å stole på
Å lede med tillit, ikke tall
Noe av det mest unike med Bouvet er at vi ikke opererer med budsjetter. Vi setter retning gjennom forretningsplaner, men uten å styre med tallfestede mål eller økonomisk press. Det skaper ikke begrensninger – det skaper muligheter.
– Jeg vil påstå at Bouvet ikke hadde vært der vi er i dag hvis vi hadde styrt etter budsjetter, sier Sverre. Jeg tror heller ikke vi hadde hatt den samme kontinuiteten i ledelsen uten den friheten det har gitt oss, fortsetter han.
Han snakker om tillit som drivkraft – og om en organisasjon som lykkes fordi folk får handlekraft, ikke fordi de må levere på en KPI.
Men han er også ærlig på det han er redd for at vi kan miste:
– Gløden. Ønsket om å få til noe stort. Og lettbentheten – det uformelle, tillitsfulle og åpne som gjør Bouvet annerledes.
Han påpeker at vekst i seg selv ikke er problemet – men at vi må passe på at struktur og systemer ikke gjør oss tunge i steget. At vi ikke mister nærheten, fleksibiliteten og friheten til å tenke stort.
For det var aldri byråkratiet som skapte Bouvet. Det var gløden.
Hvor er Bouvet på vei?
– Det er vanskelig å si nøyaktig hvor vi er om ti år. Men én ting vet jeg: Vi er på reise. Vi er på tur. Felles fjelltopper, en felles ferd.
Sverre håper Bouvet forblir i norske hender. Det gir retning og trygghet. Samtidig må vi hele tiden investere i det som gjør oss relevante: kompetanse og utvikling.
– Vi har vist før at vi står støtt når det stormer. Under finanskrisen og oljekrisen permitterte vi ingen. Vi sto klare da markedet snudde. Det handler om langsiktighet – og en tro på folk.
Hans råd er tydelig: Fortsett å tiltrekke dere de beste menneskene. Kompetanse vil alltid være nøkkelen.
Vekst og lederskifte
Sverre valgte å tre til side som CEO i 2020, da Bouvet gikk inn i en ny fase. Selskapet vokste – og med vekst følger behov for mer struktur og systemer.
– Dette er ikke mine beste egenskaper, sier han med et smil. – Men der er Per Gunnar god. Analytisk, systematisk – og samtidig god med folk. Det var det beste for selskapet.
– Vi har hatt – og har – sterke ledere i alle regioner. Det er en styrke som har gjort oss robuste over tid.
Han har aldri hatt behov for å være den smarteste i rommet.
– Jeg pleier å si at jeg kan ingenting. Men jeg har mange ideer – og flinke folk rundt meg.
Det å bygge team – og slippe til nye ledere – har alltid vært en del av hans filosofi. Derfor er han opptatt av hvor viktig kontinuitet i ledelsen har vært for Bouvet.
Råd for veien videre
Sverre har ingen ferdig oppskrift for fremtiden. Men noen prinsipper holder han fast ved – og håper vi også gjør det.
For det første: Kulturen må aldri tas for gitt. Den må dyrkes, utvikles og fornyes, hele tiden. Den er ikke statisk – den lever i folkene våre.
Dernest: Vi må tiltrekke oss de beste menneskene – og ta godt vare på dem når de først er her. Ikke bare med rammer og utviklingsplaner, men med tillit, ansvar og mening.
Og så minner han oss på rekkefølgen. At det starter med menneskene på innsiden. Kundene deretter.
– Får vi det første riktig, kommer det andre av seg selv, sier han.
Livet etter CEO-rollen
Sverre ga seg som toppleder da han var 66 år. Ikke fordi han var ferdig – men fordi han kjente at tiden var inne.
– Jeg hadde mer å gi, men selskapet hadde nådd et punkt der noen andre måtte ta stafettpinnen videre.
Han ble spurt om å bli med videre i styret – og takket ja. I dag sitter han fortsatt i Bouvets styre, i tillegg til seks andre styreverv.
Dagene har fått en annen rytme, men engasjementet er det samme:
– Jeg tar kaffen hjemme. Leser styrepapirer når det passer. Midt på dagen tar jeg gjerne en løpetur med hunden i marka. Nå har jeg fleksibilitet – og jeg lærer meg stadig nye bransjer. Det er utrolig givende.
Han fyller 70 år i år, men det merkes ikke på tempoet.
– Jeg må takke Bouvet for alt jeg har lært. Det er Bouvet som har gitt meg alle disse sjansene. Ikke fordi jeg er god med tall – men fordi jeg kan kultur.
Han får fortsatt spørsmål om hva som ligger bak suksessen til Bouvet:
– Jeg tror det handler om hvordan vi har behandlet folk – og hvordan vi har bygget tillit over tid.
Samtidig er han bevisst på sin egen rolle:
– Jeg er livredd for å bli sittende i verv hvor jeg ikke lenger er relevant.
Min refleksjon
Samtalen med Sverre ble en påminnelse.
Om at det går an å bygge noe sterkt – og likevel slippe taket.
At nysgjerrighet, bevegelse og ettertanke ikke har noen aldersgrense.
Og at den joggende skikkelsen jeg ser på svaberget fortsatt har retning.
Og fortsatt er med på å prege vår.
Jeg hadde egentlig tenkt å spørre ham hva han er mest stolt av fra Bouvet-tiden. Det stod på listen.
Men samtalen tok en annen retning – og plutselig var tiden ute.
Likevel tror jeg svaret kom, bare på en annen måte. Ikke som et sitat, men som en følelse.
Kulturen han var med på å bygge lever fortsatt.
I hvordan vi samarbeider. I hva vi tror på. I hvordan vi behandler hverandre.