I de tre siste årene har det vært sentralt for meg å bli god på å bruke ChatGPT og dens halvbror Microsoft Office 365 Copilot. Men jeg slet lenge: Jeg klarte liksom ikke å «knekke nøtta». Da jeg ga den arbeidsoppgaver, fikk jeg ikke gode nok svar. Så innså jeg at jeg hadde tenkt feil rundt hvordan jeg skulle involvere verktøyet.
Gjennombruddet kom faktisk for litt over et halvt år siden. Det er litt flaut med tanke på hvor lenge jeg har tilgang på teknologien. Samtidig har jeg pratet med en del andre som også har hatt sine egne «reiser». Det skjedde sent for dem også! Her deler jeg mine egne erfaringer, og håper på at de kan bidra til at du blir raskere produktiv enn hva jeg klarte!
Gjennombruddet kom da jeg skulle forberede en tale til moren min i 80-års laget hennes. Og det skulle vise seg at jeg nå klarte å involvere ChatGPT tidligere i prosessen og på en annen måte: I stedet for å be om et forslag: Fortalte jeg hva jeg skulle gjøre, ga tilstrekkelig informasjon om konteksten, og ba om råd på veien.
Jeg forklarte at jeg ønsket å holde en tale som ikke var for sentimental, at jeg skulle innom viktige perioder i livet hennes, og komme med noen humoristiske episoder som illustrerte sider av personligheten hennes.
Deretter skrev jeg det første utkastet, og delte med ChatGPT. Nå fikk jeg plutselig mye bedre utbytte. Jeg hadde nemlig benyttet meg av en viktig huskeregel som jeg lærte på på et foredrag av Rebekka Omlandseter: Rolle (sønnen), Oppgave (tale i 80 års lag), Format (innhold, tone).
Nå merket jeg at jeg klarte å hente ut mer av kreftene som ligger skjult i ChatGPT: Den ga meg ros for at jeg fortalt noen gode episoder som illustrerte personligheten hennes, men også ris for å inkludere noen passasjer som handlet mest om meg og ikke henne. De kunne jeg kutte ut! I tillegg fikk jeg beskjed om å knytte avslutningen tydeligere sammen, og ga meg faktisk et forslag.
Dette forslaget forkastet jeg selvfølgelig – dette skulle være mine ord! Men jeg fulgte de andre rådene, og skrev et nytt og strammere utkast som jeg så ba om tilbakemelding på. Resultatet ble vellykket: Moren min ble synlig rørt, gjestene lo av de morsomme episodene, og flere kom bort etterpå og sa at det hadde vært en fin tale.
Den ga meg ros for at jeg fortalt noen gode episoder som illustrerte personligheten hennes, men også ris for å inkludere noen passasjer som handlet mest om meg og ikke henne.
Siden har jeg hatt mye mer nytte av verktøyene i jobbsammenheng også. Jeg merker at jeg tenker litt mer instinktivt på hvordan jeg kan inkludere ChatGPT i hverdagen min, og opplever oftere og oftere at den gjør meg til en litt bedre utgave av meg selv. Et eksempel: I forrige uke fikk jeg hjelp til å lage et manus til en podcast-episode. Jeg ga ChatGPT en mal på hvordan vi går frem, hva slags målgrupper vi har, et typisk manus, og la inn noen nøkkelord om den aktuelle problemstillingen. Jeg ba den finne noen vanlige utfordringer rundt tematikken, og noen sitater fra nettet. Igjen lastet jeg opp et første utkast, og fikk veldig konstruktive og nyttige forslag tilbake! Resultatet var at jeg hadde et mye bedre utgangspunkt som jeg kunne drøfte med gjesten før vi skulle i gang med innspillingen.
Lærdommen min er: Å «prompte» riktig er en reise i å forstå hvordan du og jeg kan tenke annerledes for å inkludere verktøyet i tankeprosessen, og ikke bare be om et svar. Det finnes mange gode artikler og kurs som hjelper deg med å komme i gang. Har du hatt noen slike Eureka-opplevelser?
Les flere av våre historier
Lurer du på noe? Vi hører gjerne fra deg
