Om garderobeskap og nettsteder

Endelig høst! Endelig skarpere luft, mørkere kvelder og bjørketrær som gradvis farges i en palett som bare lengter etter å få likes på Instagram.

Shorts og t-skjorter skal stues vekk, vel vitende om at de skal ligge der i 10 lange måneder. 

Høstplaggene tas frem for å gjøre de tre, fire varmegradene som klasker deg nådeløst i fjeset når du går ut døra om morgenen mulig å håndtere på rasjonelt vis.

Plagg etter plagg tas opp av glemselen mens kroppen nærmest dirrer av ren og skjær frykt - frykt for at bare en brøkdel fortsatt passer en kropp som virkelig lærte seg å sette pris på sommerens uendelige buffet av god mat og drikke.

Man ser ingen annen utvei enn å prøve alle plaggene på.

Og mens man står der i ensomhet, med døra godt lukket slik at ingen skal bli vitne til denne totale ydmykelsen, erkjenner man at plagget som aldri er blitt brukt og som var litt for trangt ifjor - man skulle jo tross alt slanke seg inn i det - nå ikke engang makter å passere første valke på sin desperate ferd ombord på det som - deprimerende nok - viste seg å bli sommerkroppen 2020.

Du må rydde

Mens raseriet stiger, bestemmer man seg likevel for at alt skal beholdes. Rubbel og bit. Den ambisiøse planen om å gå ned de kiloene som skal til for å få faenskapet til å passe har man fortsatt.

Fordelen nå, er at man har et helt år på seg.

Plaggene legges tilbake der de kom fra - nederst i den allerede overfylte skuffen - før man jekker seg en flaske rødvin (det er jo seinsommeren, tross alt!), setter seg ned med kredittkortet i hånda og bestiller nye klær.

I en stadig økende shopping- og vinrus glemmer man helt hva man egentlig trenger, så man bestiller en hel kolleksjon av høstens nye trender.

Noe passer merkelig nok perfekt - det er en hel størrelse opp fra i fjor (små i størrelsen, kanskje?), noe er akkurat litt for trangt - man må kvitte seg med et par kilo for å få det til å sitte perfekt, men det er jo planen uansett, så man legger det i behold-haugen - og noe er så trangt at man trippelsjekker størrelsen og umiddelbart tenker at “denne er feilmerket”.

Klærne i sistnevnte kategori pakkes i lett raseri ned i returesken. 

Klærne i behold-haugen kategoriseres, pakkes fint sammen og tas med til husets aller helligste møbel. 

Garderobeskapet. 

Det skreddersydde garderobeskapet til titusenvis av kroner som skulle ha militær orden da det ble satt inn for få år siden, men som nå er blitt et rot på linje med den politiske situasjonen i USA.

Penskjorter ligger sammen med oppussingsgensere. BH-er har klart å finne sammen med luer, hullete boxershortser og slips, og i sokkeskuffen ligger halvsokker, helsokker, ullsokker og Happy Socks om hverandre i skjønn forening.

“Vi trenger mer garderobeplass,” sukker du.

Nei, du gjør ikke det.

Problemet er at innholdet har kommet fullstendig ut av kontroll.

Du må rydde!

Nettsted og garderobeskap

Høres det kjent ut? Vel, akkurat slik er det på internett også.

Et nettsted er som et garderobeskap. Det består av et rammeverk, en (IKEA-)stamme, som i utgangspunktet består av mange hundre linjer med kode som skal være spesialtilpasset behovet man har, enten man er en medlemsorganisasjon, en reiseoperatør eller en nettavis.

Inni rammeverket finnes det hyller, skuffer og knagger. Dette kaller vi for informasjonsarkitektur.

Informasjonsarkitekturen sier noe om hvilken hylle, skuff eller knagg spesifikke deler av innholdet skal plasseres, i hvilken rekkefølge det skal ligge og hvordan alt skal henge sammen på mest mulig logisk vis.

Informasjonsarkitekturen er ikke laget for moro skyld; den er selve ryggraden i nettstedet. Er den god, skal innholdet i utgangspunktet være relativt enkelt å navigere i.

Her er det viktig å understreke i utgangspunktet, for det går jo som regel åt skogen.

Rundt omkring i organisasjonen sitter det nemlig interessenter som ikke aner noe som helst om garderobens tilstand. De tror det er en slags Sareptas krukke som stadig kan ta til seg nytt innhold uten at det noensinne blir fullt. De skal ha, skal ha - akkurat som måkene i Odd Børretzens vise.

Det er jo en nettside, for svingende! Nettsider blir jo ikke fulle.

Sannheten er at det blir de. 

Men disse skriveglade interessentene, de vet jo ikke det. De går på jobb etter en velfortjent sommerferie med en helt ny giv og skrivelyst og bombarderer den garderobeansvarlige - også kalt “den stakkars webredaktøren” - med Word-dokumenter, proppfulle med nytt og “spennende” innhold.

Intet innhold skal fjernes, intet innhold skal slettes. Ingen knagg skal frigjøres, ingen skuff skal tømmes.

I stedet skal innholdet presses inn på toppen av alt det andre som allerede ligger der.

Nyheter og aktualiteter skal ut!

Må ha nyheter

Til slutt er det ikke plass til mer. Hyllene og skuffene kneler. Man presser inn nye hyller der det egentlig skal være knagger, og i ytterste konsekvens bestiller man en frittstående skuffeseksjon som plasseres ved siden av. 

Den fylles selvsagt også til randen.

Til slutt mister man fullstendig oversikten over hva som ligger hvor. Ullsokkene man trenger til en tur i marka en vakker søndag i september, ligger ikke i sokkeskuffen.

Den er full.

Man prøver søkefunksjonen. Den gir 109 treff på “sokker”, fordi innholdet er ikke kategorisert skikkelig. Å bruke den såkalte “megamenyen” innebærer å åpne samtlige skuffer og skap på jakt etter det ene paret med sokker, og det gidder man bare ikke.

Så man kjøper et nytt sokkepar.

Og sånn fortsetter det.

Som konsulent og rådgiver i denne bransjen ser jeg de samme problemene hver eneste dag. Innholdet er kommet fullstendig ut av kontroll, og ingen har tatt seg tid til å rydde.

- Jamen, nyheter må vi ha, sier folk.

- Jamen, hvor lenge er en nyhet en nyhet, da? sier jeg. Er denne saken fra mai 2017 virkelig en nyhet? Den som har hatt ett skarve besøk på halvannet år, sannsynligvis på grunn av en stakkar som et eller annet sted i potpurrien av et nettsted presterte å klikke feil!

I slike samtaler prøver jeg å smile mitt peneste smil. Inni meg, derimot, ligger blodtrykket og bobler tett oppunder farenivå 3.

Røkt og rydd

Nå må vi snart ta oss sammen. I et samfunn der målet er å redusere forbruk og satse mer på gjenbruk, er vi faktisk nødt til å bruke mer av tiden vår på å røkte nettstedet vårt. 

Vi må forvalte innholdet vårt bedre. Sette opp strategier, modeller, prosesser og retningslinjer for innholdets kretsløp. Hva er det vi skal oppnå - og hvordan? Hvilket innhold trenger vi, og ikke minst: Hvilket innhold trenger vi ikke? 

Hva er målet vårt, egentlig?

Vi må bestemme oss for når innholdet skal avpubliseres, for det skal det. Mesteparten av innholdet som produseres fortjener ikke livets rett i mer enn noen få dager. Kanskje noen få uker, men det er absolutt maks. 

For dere er klar over at statistikken på mye av det som legges ut ser slik ut, med mesteparten av trafikken fra nyhetsbrev og sosiale medier?

Årsrapport fra 2018? Glem det. De to, tre brukerne som eventuelt skulle trenge det, får ta kontakt direkte. Og er det noen interne som hyler, henvis tilbake til målet med nettstedet.

Det målet - hvis det da er definert - er nemlig helt garantert ikke: “Nettstedet skal fungere som et intranett 2.0 og være en søppelkasse og et arkiv for alt mulig rart som organisasjonen finner det fornuftig å legge der.”

Det er nemlig ikke slik at en helt vanlig bruker kommer inn på nettstedet deres med en kaffekopp i hånda og tenker: “Fy fasan, nå skal jeg virkelig kose meg med noen utdaterte nyheter og noen saftige, gamle årsrapporter!!”

Nei, brukeren har dårlig tid. De vil finne det de trenger - fort - og forlate siden like fort som de kom. 

Poenget ligger akkurat her. Hva er det brukeren trenger, egentlig? Hvorfor er de der? Hva leter de etter, og hvorfor? Hvorfor bruker de et minutt eller to av sin verdifulle tid på akkurat ditt nettsted?

Der har du noen spørsmål du kan bruke høsten på å finne ut av. Det krever tid, tålmodighet og ressurser. Det krever at en del av de altfor lange og intetsigende møtene må prioriteres vekk.

Men det kan jeg love at det er verdt.

Tenk alltid på garderobeskapet

Bruk høsten godt. Bruk den på å identifisere brukerbehovene. Det hjelper ikke om det ble gjort for fire år siden - behovene kan ha endret seg drastisk siden den gang. 

Bruk tiden på å slette gammelt og utdatert innhold. Bruk den på å se på strukturen og oppbyggingen av siden. Er den logisk? Ligger innholdet riktig? Er det noe som bør flyttes? Er det nye kategorier som bør inn?

Tenk på garderobeskapet. 

Rydd, kast, kategorisér og strukturér. Lag gode kjernesider med tilhørende godt støtteinnhold. 

Brukerne elsker det og Google elsker det.

Dersom organisasjonen klarer å trekke i samme retning og se at det faktisk gir resultater, kommer dere til å elske det dere også.

Og for Guds skyld: Sett av en helg til å rydde i garderoben din også, da.