Hun sa: "Jeg skal merge branchen til master og deploye"

«Jeg skal merge branchen til master og deploye», sier min kollega når jeg spør hvordan vi får testet det hun har kodet. HÆ, tenker jeg? Hva betyr det? Jeg forstår ingen av de fire hovedordene i setningen! Jeg kjenner på bedragersyndromet (Bedragersyndromet – Wikipedia) og tenker at jeg ikke har nok teknologikompetanse til å gjøre en god jobb i dette teamet. De må finne noen som skjønner sånne setninger. Jeg skal bare bidra til at jobbsøkere kommer i jobb ved at de digitale tjenestene blir bedre. Hvorfor må jeg lære hva "merge branchen til master" betyr? Skal det være sånn at jeg må google hver gang noen av utviklerne har sagt noe? 

Dette var i 2016 hos min gamle arbeidsgiver NAV. I ti år var mitt mål å bidra til Navs visjon som er å gi mennesker muligheter. For å koble jobbsøkere og arbeidsgivere hadde vi IT-systemer med potensiale for forbedring, og da nye digitale tjenester skulle utvikles fikk jeg i 2016 muligheten til å bli produkteier i et tverrfaglig team. Arbeidsstedet ble flyttet fra NAV-kontor i Bærum til Nav IT i Oslo.  Jeg fikk kolleger fra nye yrkesgrupper for meg: utviklere og designere. Jeg skal si det ble en bratt læringskurve! Nye måter å jobbe på, nye ord og mange nye ord på engelsk: backlog, branch, fullstack, bug, stand-up, feature, scrum, fail fast. Noen sa jeg hadde god domenekunnskap men jeg forsto ikke engang hva ordet domene betydde. Jeg møtte en raus gjeng som sa det ikke finnes dumme spørsmål, men jeg turde jo ikke spørre om alt hele tiden!

Så møtte jeg Truls. Han brant også for Navs visjon og samfunnsoppdraget og var en av etterhvert mange utviklere og designere som ble ansatt i Nav for å gjøre en forskjell for mennesker som var uten jobb. 

Truls forsto raskt at flere av oss syntes teknologi var litt vrient og inviterte til kurset “Gøy med data - for ikke-nerder i PAM" (PAM var forkortelsen for prosjektnavnet Plattform for arbeidsmarkedet). Vi fikk en pedagogisk gjennomgang av hva en database var, hva containerteknologi betydde og at Kafka ikke kun er en forfatter men også en åpen kildekodeplattform for å håndtere store mengder data. Han klarte også å formidle det på en måte som trigget vår nysgjerrighet til å lære mer og at det faktisk var gøy med data. Jeg innså at jeg ikke trengte å bli like god på dette som en utvikler.

Det er ikke kun utviklere som har et stammespråk. Det var ikke bare jeg som ikke forsto. Jeg hadde mine faguttrykk fra NAV-kontoret. Designerne hadde sine ord som de brukte. For at et team skal fungere må kommunikasjonen fungere. Vi trengte å finne en felles arena der vi forsto hverandre godt nok til å få til noe bra sammen. Løsningen ble å putte stammespråket i den sorte gryta! 

“Alle har et stammepråk, men de som er flinke, er rause og skriver slik at alle forstår - uten å pakke det som er viktig, inn i verbal ull. Det er fint å føle at du hører til et sted. Familier har stammespråk. På arbeidsplassen har vi et stammespråk. Vi har det i fotballaget, når vi gamer, og i strikkeklubben. Men når du skriver til noen som ikke er medlem i gruppen, må du ofte skrive på en annen måte."

Dette står i den viktigste boken jeg eier. Den er tynn, men full av gode råd for å skrive bedre. Boken heter Skriv godt, bli forstått. Den er skrevet av Christine Calvert og Ove Dalen, som er to av Norges mest erfarne skribenter. Boken handler både om å skriftlig og muntlig kommunikasjon. "Dropp forskerspråket, fagbegrepene, forkortelsene og annet stammespråk, og bruk de ordene som andre forstår og bruker", sier forfatterne. "Ikke vær redd for forenkling. Du blir ikke oppfattet som useriøs. Tvert imot."

Forfatterne anbefaler å skrive glassklart. Hva er klarspråk? Her er et eksempel på det motsatte: Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om fastsetting av endringer i inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter og tjenestesteder i politi- og lensmannsetaten - Lovdata

Jeg brenner for klarspråk, men så heter mitt fagfelt brukeradopsjon. Det ordet er ikke klarspråk. Jeg har forsøkt å finne et godt norsk ord som er dekkende, men ikke lyktes enda. Jeg har skrevet en artikkel om temaet tidligere. Hvordan ta ut gevinstene av nye digitale verktøy? - Bouvet Norge

Mye kommunikasjon skjer i dag skriftlig i Teams, Slack eller andre meldingsapper. Det går ofte fort uten at vi bruker tid på formattering eller reflekterer over hvilken emoji vi bruker. Emojis er også språk og noen skvetter av hjerter eller syntes "tommel-opp" er en likegyldig emoji. 

Jeg avslutter med ti råd til deg som ønsker å bli bedre på klarspråk. Jeg er sikker på at det vil bli godt mottatt hvis du sier at du øver på dette. Lykke til! 

Mariannes ti språkråd til bedre klarspråk

1. Ikke ta det som en selvfølge at alle forstår det du skriver selv om det er klinkende klart for deg.
2. Kast stammespråket i den sorte gryta når du skal kommunisere med noen utenfor "stammen“.
3. Ikke skriv klumper med tekst eller emojis som kan misforstås. Bruk formatering og hele setninger. 
4. Gjør som Truls - hjelp andre å forstå fagfeltet ditt på en gøy og enkel måte.
5. Bruk Liks – Skriftlig.no når du vil teste lesbarhetsindeksen på det du har skrevet. Da får du en indikasjon på hvor lett eller vanskelig teksten er å lese for andre. 
6. Skal du informere? Skriv det viktigste først.
7. Se for deg den du skriver til. Da er det enklere å være tydelig. 
8. Be om tilbakemelding på det du skriver. 
9. Ønsk deg boken Skriv godt, bli forstått til jul og gi den bort til en som trenger den. 
10. Lær deg at nå heter det "Å merge branche til main og deploye" (lært av Truls oktober 24).