En praktisk inngang til sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi handler om å holde ressursene i kretsløpet, og skape minst mulig avfall. I teorien høres dette enkelt ut, men det kan være vanskelig å ta ut i praksis i et samfunn som er rigget for bruk og kast. Å tegne verdikjeder er nyttig for å forstå sammenhenger og identifisere muligheter for samarbeid og sirkulære løsninger i eksisterende systemer. Nettopp dette gjorde vi i vår internasjonale workshop, hvor vi brukte designmetodikk og sirkulære strategier, for å løse problemet med matsvinn i tomatens verdikjede.  

Fra fluffy til konkret 

Vi hadde en hypotese om at mange opplever sirkulær økonomi som uhåndgripelig. Målet vårt var derfor å gi en lavterskel og praktisk innføring i sirkulærøkonomi, og vise hvorfor designmetodikk egner seg for å forstå og finne løsninger på komplekse problemstillinger. Opplegget vårt baserte seg særlig på bærekraftsmålene 12: ansvarlig forbruk og produksjon og 17: samarbeid for å nå målene. Vi valgte matsvinn som tema fordi det er en tematikk de fleste kan relatere til, og det er et godt eksempel på et problem ingen aktører eier alene, men hvor de potensielle løsningene både kan ligge i og mellom verdikjeder. Ifølge FN går rundt 14 prosent av maten som blir produsert i verden går tapt i produksjonskjeden, allerede før den går ut på dato. 

Hva gjorde vi? 

På forhånd tegnet vi opp en forenklet verdikjede bestående av jordbruk, produksjon og forbruk, og transportleddene mellom disse. Workshopen startet med en gjennomgang av verdikjeden og de fire sirkulære strategiene deltakerne ble oppfordret til å bruke i workshopen: 

• Bruk lenger: Å bruke produkter lenger. Sirkulær design handler om å bruke gode materialer som varer lenge og gjøre produkter mulig å reparere.  

• Bruk mindre: Redusere og optimalisere materialer som brukes i produksjon, eller delingsøkonomi - at flere bruker samme produkt, som gir bedre utnyttelse av ressursene. 

• Regenerer - naturlig fornyelse: Hjelpe til å opprettholde naturlige prosesser som gjør det mulig for naturen å regenerere seg selv, og opprettholde et naturlig kretsløp. 

• Gjenbruk: Gjenbruk av materialer, og bruke resirkulerte råvarer i produksjon. 

Etter gjennomgangen ble deltakerne inndelt i grupper og fordelt på områdene jordbruk, produksjon og forbruk i verdikjeden. Alle gruppene jobbet i samme Miro-brett, som fungerte overraskende bra. Vi la opp til både individuell idégenerering og idémyldring i grupper ved hjelp av ulike verktøy. På knappe 40 minutter rakk deltakerne å komme det opp masse gode ideer for hvordan de kunne redusere matsvinn i sin del av verdikjeden, gjennom samarbeid med ulike aktører.  

Til slutt samlet vi alle deltakerne i en felles sesjon der noen av gruppene presenterte sine ideer. Vi ble blant annet presentert for et samarbeid mellom gård, skoler og restauranter om en holdningskampanje for å lære barna at tomater smaker like godt selv om de kommer i ulike former og størrelser, et samarbeid mellom flere caféer og restauranter om en offentlig fryseboks med mat til overs som kan bli plukket opp av alle og et samarbeid mellom tomatfabrikken og en chipsprodusent for å lage chips av tomatskall. Responsen var mange digitale klapp og hjerter. Det var ingen tvil om at dette engasjerte!