Bouvet deltok på FNs Internet Governance Forum. Verdens største internettsamling forener 5000 deltakere fra rundt 160 land! Vi sto på stand sammen med andre leverandører av kurset om Digital transformasjon (DI2X).
Det var utrolig spennende å være med på en så myndighets- og forskningstung-konferanse, som var rigget for å styrke dialog, samarbeid, kunnskap og bærekraftige løsninger!
Det var særlig inspirerende å høre hvor enige land var på tvers av kontinenter, om at AI og internett må styres etter felles globale retningslinjer og standarder. Samtidig er det blitt enda mer tydelig at det ikke er mangel på rammer og retningslinjer som er den største utfordringen, men det at noen få aktører - de som eier plattformene - går egne veier og har så stor makt at de kan sette agendaen for global informasjonsflyt.
I styringen av AI og fremtidens internett, blir derfor følgende viktig:
Artikkel skrevet av rågiver og endringsleder Sally Kemble som var en av flere deltakere fra Bouvet.
-
Myndigheter og teknologiselskaper må spille på samme lag.
Flere av debattene handlet om hvor viktig det er at plattformeierne inviteres inn i diskusjonene og deler ansvaret for å finne bærekraftige løsninger for bruk av teknologi. For eksempel at offentlige etater samutvikler brukersentrerte tjenester med telekomoperatører og teknologiselskaper. Mange av debattantene ønsker samarbeid mellom myndigheter og tech-selskaper for å utvikle et bedre samfunn, blant annet ved å tilrettelegge for debatt, mangfold av perspektiver og åpenhet. Medier i dag er avhengig av AI, sosiale plattformer, skytjenester og web-arkitektur for å distribuere informasjon. Tech-selskapene som eier disse tjenestene, har dermed makt til å påvirke informasjonsflyten. De må spille på lag med myndighetene og uavhengige medier for å sikre at global informasjonsflyt formidles etter humanistiske, og ikke bare økonomiske insentiver. Digital suverenitet må samtidig på agendaen, også i diskusjoner om global forsyningskjeder. Det å kreve at tech-selskapene betaler et depositum før de får lov å etablere seg i et land, kan være en måte å få tech-aktørene tettere på myndighetene og sammen finne et vinn-vinn samarbeid.
-
Regulering må ikke gå på bekostning av innovasjon.
Noe av det viktigste jeg lærte på pedagogikkstudiet var at «struktur frigjør kreativitet». Dette var også utgangspunktet for mange av diskusjonene på konferansen. Ikke «at» vi trenger regulering, men hva som er riktig nivå av regulering, slik at vi får en informasjonsflyt som ivaretar viktige verdier som rettssikkerhet, ytringsfrihet og inkludering. Samtidig må vi klare å holde følge med den raske samfunnsutviklingen, utnytte det positive potensialet i teknologien og tilrettelegge for innovasjon. Fordi ulike land definerer behovet for regulering ulikt; kineserne har for eksempel en annen definisjon enn Europa, må vi bli enige om et felles sett av grunnregler. Mange land lykkes i dag med en såkalt "good faith approach", for eksempel presseetiske regler, slik vi har i Norge. Unesco er pådriver for å etablere en slik tilnærming globalt, og mer enn 70 land er i ferd med å slutte seg til slike globale prinsipper. Australia løftes også frem, med sin nasjonale "playbook" for hvordan myndigheter skal bruke AI på en trygg, etisk og effektiv måte. Flere understreket at etikk ikke kan være et tilleggsvalg, etikken må integreres i teknologien, og defineres som en kjernekompetanse. Ved hvert steg av teknologisk utvikling må vi stille spørsmålet: Hvem tjener på dette og hvem taper?
-
Vi må sikre global tilgang og lokale løsninger.
Det at de største tech-selskapene er geografisk konsentrert, gir en global skjevfordeling og krever at høy-teknologiske land tar økt ansvar for å få alle med. I Norge handler over 80% av befolkningen på nett, i noen afrikanske land bare i underkant av 5%. Vi kan ikke ta utgangspunkt i at "alle" er på nett, når over 2,6 milliarder mennesker fortsatt er offline. Vi kan heller ikke regne med at forskning fra ett land er gyldig og nyttig i et annet land. Lokale problemer krever lokale løsninger. En viktig faktor for å få alle med, er at organisasjoner ser forretningsmuligheter og investerer i land som i dag henger etter. Men lokalsamfunnet må være involvert i å definere problemet, samle data og gi feedback. De trenger også forutsigbare økonomiske rammer, slik at de kan overta driften og skalere opp. Det at det er fare for «bias» i dataunderlaget, øker viktigheten av å lære opp de som skal tolke informasjon som kommer fra AI.
-
Vi bygger tillit gjennom fakta og sannhet.
Feilinformasjon er et stort problem, som øker med AI. Når plattformselskapene drives av økonomiske insentiver, kan vi ikke stole på at de ønsker det beste for fellesskapet. To spørsmål som ble stilt på konferansen var: Hvordan ha tillit til hverandre og myndighetene, hvis vi ikke vet hva som er sant? Når vi ikke kan faktasjekke informasjonen i språkmodeller, hvordan kan vi da stole på AI-produsert informasjon? Det pågår heldigvis mange initiativ for å avdekke feilinformasjon og fremme integritet i digital atferd. Maria Ressa og Rappler har fått Nobels fredspris for sitt sannhetssøkende arbeid. I Norge har regjeringen oppnevnt "TRUST" Norwegian Centre for trustworthy AI, for å sikre kunnskapsbaserte beslutningsunderlag innen viktige samfunnsområder. I California ønsker de å vannmerke fakta. Det er uklart hvordan gjøre dette i praksis, men holdningen er at dersom myndighetene bestiller det, vil "noen" klare å utvikle det. Andre mener at vi må kreve mer informasjon om det som publiseres; for eksempel hvor et bilde ble tatt, av hvem og når, altså informasjon som hjelper oss å tenke kritisk om det vi ser og leser. I Barbados investerer de nå i et tech-økosystem for å balansere og bygge verktøy for å fremme sannheten. Målet er å bygge en evidensbasert kultur, der de investerer i læring, ferdigheter og verktøy som fremmer tillit, og at tech-plattformene vil følge etter.
-
AI må tjene menneskene, ikke omvendt.
Som endringsleder og kulturutvikler, er jeg spesielt opptatt av hvordan hverdagen vår blir påvirket av den teknologiske utviklingen. AI har potensiale til å transformere alle deler av samfunnet vårt, enten det er helse, utdanning eller transport, men hvordan skal vi bruke AI, til det beste for samfunnet og menneskeheten? Dette spørsmålet ble stilt av flere på konferansen, og brukt som argument for at den teknologiske utviklingen må styres. Styring må ha fokus på hva mennesker, ikke teknologien, trenger. Styringen må i tillegg sikre at alle som bidrar, blir kompensert. I dag genererer AI store inntekter for de få som skaper den. Men AI-generering hadde ikke vært mulig uten arbeid, innsats og data fra generasjoner av mennesker. Det at teknologien nå er sammenvevd i alt, forsterker dessuten behovet for at ulike fagfelt jobber sammen. Vi kan ikke regne med at teknologer eller matematikere forstår hvordan integrere etikk og sikkerhet i teknologien, eller at de allerede i designfasen ser hvilke konsekvenser teknologien vil ha for individer og samfunn. For å lære å bruke teknologien til det beste for menneskene, trenger vi et kollektivt løft. Eller slik en av debatt-deltakerne sa: «we need a cultural and organizational evolution».
Til slutt et sitat som viser hvor viktig det er å styre den teknologiske utviklingen:
When digital transformation is done right, it is like a caterpillar turning into a butterfly. But when it is done wrong, all you have is a fast caterpillar.
(Research professor George Westerman, Massachusetts Institute of Technology).Her er noen bilder jeg tok fra konferansen
