eller "A Machine Learning instruction for an Artificial Intelligence Actionable Analytics Data Mining model on Personalized Augmented Reality Big Data for a Net Neutral Blockchained Quantum Computed Internet of Things Chatbot with Smart Industry 4.0 and Voice Recognition"
Et buzzword er et ord eller uttrykk som blir veldig populært i en periode. Buzzwords stammer ofte fra en teknisk term, men har som regel mye av den originale betydningen fjernet og blir brukt til å imponere andre.
Dessverre er det mange buzzwords som mange egentlig ikke vet hva betyr eller er. Vi gir deg en kort og enkel forklaring på noen av disse buzzordene!
Kunstig intelligens handler om datamaskinen evne til å fange opp data og lære eller tilpasse seg det for å oppnå et eller annet mål. Mer konkret vil det være et datasystem som er i stand til å utføre oppgaver som vi anser å kreve menneskelig intelligens, for eksempel visuell persepsjon, talegjenkjenning, beslutningstaking og oversettelse mellom språk.
Maskinlæring handler om maskinen evne til å lære mønstre, strukturer og sammenhenger fra data uten å være eksplisitt programmert. Tradisjonelle programmer følger forhåndsprogrammerte instrukser, mens maskinlæring bruker statistike metoder for å gjenkjenne mønstre for å predikere nye hendelser fra dette mønsteret. Maskinlæring regnes også som en underdel av kunstig intelligens.
Handlekraftig analyse handler om å analysere data for å finne problemområder og deres årsaker, for deretter å bestemme hva du skal gjøre for å løse disse problemene. Et typisk datadrevet selskap kan for eksempel bruke handlekraftig analyse for å finne ut hvorfor de mister kunder og hva de trenger for å gjøre for å beholde dem.
Stordata er et sett med data er så store eller komplekse at de er vanskelige å analysere med vanlige dataprosesseringsverktøy.
Data Mining handler om oppdage mønstre fra store datamengder. Begrepet blir ofte blandet med selve prosessen med å finne mønstrene eller dataprogrammene som bruker denne informasjonen.
Personalisering innen IT handler om å tilpasse informasjonen som blir presentert for en bruker av et produkt. Selskaper samler inn og analyserer store mengder data for å tilpasse brukerens opplevelsen av produktet sitt. Dette kan være i form av målrettede annonser eller anbefalingsverktøy for eksempel Netflix sin filmanbefaling eller Facebook sin nyhetannonser.
Personalisering har også blitt brukt i helsesektoren for å tilpasse behandling til den enkelte pasienten.
Augmented Reality handler om å legge til datamaskingenererte elementer, for eksempel lyder, videoer eller GPS-data, til den virkelige verden. Dette kan man gjøre på en smartelefon eller AR-briller. Pokemon Go er et eksempel på et utvidet virkelighetsspill.
Nettverk nøytralitet handler om at en myndighet eller internettleverandør skal behandle alle data på internett på samme måte, uansett hvor de kommer fra, hvor de skal eller hva de inneholder. Dette konseptet er viktig når det gjelder personvern, for det hindrer selskaper og myndigheter i kontrollere eller å ta betalt for prioriteringen av internetttrafikk.
Blockchain er en kryptert database. Tradisjonelle databaser overskriver en post, et element i databasen, når en endring skjer. En blockchain vil opprette et helt ny post når det oppstår en endring. Denne nye posten vil inneholde et tidsstempel og en kobling til den forrige versjonen av posten. Dette betyr at du kan se alle endringene som noen gang har skjedd på en bestemt post siden den ble opprettet, noe som letter verifisering og validering.
Tradisjonelle datamaskiner fungerer med å behandle bits. Bits kan bare ha to forskjellige tilstander eller ha to forskjellige verdier, 0 eller 1. Kvantedatamaskiner bruker noe de kaller qubits som kan ha flere en tilstander på engang. Sagt på en annen måte er kvantedatamaskiner raskere og kraftigere enn tradisjonelle datamaskiner.
Tingenes internett handler om å koble hverdagslige enheter til Internett, for å samle inn data fra dem, utveksle data mellom enhetene eller kontrollere dem på avstand. Disse enhetene kan være biler, varmestyringen i huset eller en brødrister.
Smart industri 4.0 handler om automatisering og deling av data i produksjonssektoren. Målet er å lage smarte fabrikker som analyserer måten de jobber på, gjør forbedringer i prosessene sine gjennom maskinlæring og deretter deler resultatene med andre fabrikker slik at de også kan tilpasse seg.
Chatbots er egentlig ikke roboter. Prateroboter er dataprogrammer som er laget for å føre en "menneskelig" samtale med brukere, vanligvis via tekst.
Talegjenkjenning handler om å oversette menneskelig tale til tekst som kan forstås av datamaskiner. Datamaskinen kan basert på teksten igjen styre andre programmer eller utstyr koblet til datamaskinen.
Både chatbots og talegjenkjenning er underområdet av Natural Language Prosessing (NLP) eller språkbehandling på godt norsk. Om du ønsker å vite mer om NLP kan du lese Hva er Natural Language Prosessering (NLP)? eller Data Science teamet i Bouvet sitt flytskjema for å sjekke kvaliteten til et NLP-prosjekt.