Bouvet svarer på høring om universell utforming av IKT
Nylig var det høringsrunde for en utvidelse av lovverket på området, og Bouvet ville sikre at leverandørsiden også var representert i arbeidet – vi mener dette er en del av vårt samfunnsansvar.
Det er et bredt spekter av evner som påvirker hvordan du håndterer et grensesnitt og tar til deg informasjon. Universell utforming av IKT handler om å gi alle like muligheter til å bruke digitale løsninger, om det så er offentlige tjenester, kommersielle løsninger eller interne systemer.
Hvorfor endres lovverket?
Lovverket rundt universell utforming av IKT er ganske ferskt både i Norge og internasjonalt, og da er det naturlig at det skjer jevnlig utvikling av dette lovverket. Bakgrunnen for den pågående prosessen er EUs direktiv for tilgjengelighet i nettsider og mobilapper, som er under innføring i EU. Fra norsk perspektiv handler det dels om generell modernisering av lovverket og dels å være noenlunde samstemt med EU på området. De viktigste punktene fra EU-direktivet er:
- Refererer til Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) versjon 2.1 fra juni 2018 i stedet for versjon 2.0 fra desember 2008, som innebærer at lovverket inkluderer 12 nye kriterier.
- Intranett og ekstranett blir omfattet, noe som innebærer det første steget inn i det digitale arbeidsmiljøet.
- Virksomheter skal vite status for sine løsninger omfattet av lovverket, og publisere denne på egnet sted.
- Virksomheter skal tilby en løsning for at brukerne skal kunne gi tilbakemeldinger spesifikt på feil og mangler innenfor universell utforming.
Hva mener Bouvet?
Som leverandør av digitale løsninger opplever Bouvet det helt naturlig at et større spekter av løsninger nå blir omfattet av lovverket, ettersom det så lenge vi snakker om nyutvikling er selve kompetansehevingen som er den største kostnaden. Daværende Senior Communications Manager on Accessibility – Microsoft, Daniel Hubbell, sa i sitt foredrag på Funkas Tilgjengelighetsdager i 2012 at kostnadene til universell utforming bare tar 2% av budsjettet ved utvikling av digitale løsninger dersom kompetansen var på plass, og den blir brukt riktig. Dette er muligens satt litt på spissen, men etter vår erfaring er likevel en vesentlig del av dette omfanget ikke selve utførelsen, men den noe utvidete kvalitetskontrollen som blir nødvendig for å sikre at lovkravene faktisk blir oppfylt.
Selv om mange i bransjen nok har et stykke igjen for å levere konsekvent på høyt nivå, oss selv inkludert, gir det mye mer mening at designere og utviklere bygger gode vaner gjennom alltid å levere mot kravene, enn at de skal veksle mellom å tilfredsstille og ikke tilfredsstille kravene. Dette er noe vi i Bouvet jobber aktivt med, blant annet ved å inkludere opplæring på universell utforming i vårt interne kompetanseprogram for både prosjektledere, designere, utviklere og testere. Gjennom å levere konsekvent vil konsulentene ganske raskt få kravene inn i fingrene, og det vil etter hvert kanskje koste mer å gjøre vurderingen enn bare å levere på kravene.
Bouvet støtter at lovverket for universell utforming av IKT utvides. Vi forventer også at dette er lovverkets første, men ikke siste steg inn i det digitale arbeidsmiljøet. Våre spesialister på området har gjentatte ganger fått spørsmål om hvor grensen går mellom intranett og fagsystemer, som er en juridisk definering vi ikke har kompetanse eller myndighet til å fastsette. Men ved å inkludere hele det digitale arbeidsmiljøet en gang i fremtiden kan vi slippe den diskusjonen, og ikke minst vil det legge et viktig fundament til at alle får like muligheter i arbeidslivet.
Uansett hvordan arbeidet med lovverket ender opp, vil vi i Bouvet jobbe målrettet for å fortsette å heve kvaliteten på alle våre leveranser, inkludert interne løsninger, uavhengig av om kunden er omfattet av lovverket, og med oppmerksomhet også på viktige brukerbehov som ligger utenfor lovkravene. Ved neste korsvei håper vi å få følge av flere leverandører!