Arendalsuka oppsummert – det viktigste fra våre debatter
Arendalsuka er en av de viktigste anledningene våre til å bidra i den offentlige samtalen der teknologi møter samfunn. Sammen med viktige aktører retter vi søkelyset på problemstillinger i sektorer hvor vi er tungt involvert.
Under årets Arendalsuka var Bouvet nok en gang aktivt tilstede og arrangererte og deltok i spennende samtaler og debatter som utforsket krysningspunktet mellom samfunn og teknologi.
Her er de viktigste poengene fra debattene vi deltok i:
Neste trekk for generativ KI i offentlig sektor
Arrangør: GoforIT, Amazon Web Services, Google Norge, Bouvet
Vi inviterte noen av de som “eier” utfordringen i offentlig sektor til å si noe om muligheter og hva vi bør investere i, i tillegg fikk vi innspill fra noen av de største aktørene i IT-bransjen. Og hva bør politikerne gjøre for å styre oss i riktig retning?
Hva er de viktigste spørsmålene vi bør vi konsentrere oss om nå og frem mot våren 2025?
Viktige poeng fra debatten:
- Det er stort press på å bruke KI: Karianne Tung har sagt 80% i offentlig sektor skal bruke det. Men hvordan måles dette?
- Vi må jobbe på en måte som bevarer og styrker tilliten til forvaltningen i befolkningen. Vi har sett KI-skandaler i utlandet som definitivt har vært skadelig for tilliten.
- Det er store utfordringer med norsk kulturforståelse i språkmodellene, og de er ikke lært opp i norsk forvaltningspraksis.
- Det er en utfordring at lovdata er bak betalingsmur, for dersom man skal rådgi noe så trenger man både forskriftene og rettspraksis
- Det gjøres mange forsøk på å drive saksbehandling og tolke lovtekster, men dette lykkes ikke særlig bra, for modellene forstår jo ikke hva ting handler om.
- Samtidig sliter vi med at lovtekstene ikke er utformet på en måte som egner seg for maskintolkning. Det er flere som foreslår at det må større tverrfaglighet til, slik at det går an å basere IT-systemer på dem.
- Man trenger mye mer samhandling mellom etatene for å bli enige om riktig bruk, og forstå hvordan man kan holde seg innenfor alle lover og forskrifter.
- Det er stort “strekk i laget” i kompetansen i offentlig sektor.
- Mange peker på anbefalingene fra Teknologirådet som fornuftige. Det kan virke som om mange av dem har fått innpass i den nye digitaliseringsstrategien (som vi alle venter på)
Deltagere i debatten:
- Nikolai Astrup, Stortingsrepresentant, Høyre
- Tomas Norvoll, Statssekretær for Arbeiderpartiet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
- Tine Austvoll Jensen, Direktør, Google Norge
- Guri Kaspara Lande, Avdelingsdirektør digital strategi og samhandling, Digdir
- Tore Blekastad, Divisjonsdirektør for IT-divisjonen, DFØ - Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
- Tore Tennøe, Direktør, Teknologirådet
- Simen Sommerfeldt, Teknologidirektør, Bouvet
- Magnus Nystrand, Møteleder, Corporate Communications
Kontakt Simen Sommerfeldt om du vil vite mer om debatten
Chat GP-Toten: Kan vi drifte en norsk språkmodell?
Arrangør: Nasjonalbiblioteket, GoforIT, Microsoft Norge, Bouvet
«ChatGPToten» er en norsk språkmodell som trenes av Nasjonalbilioteket. Den forstår allerede totning, trøndersk og vanlige talefeil på norsk. Språket vårt er vår viktigste infrastruktur og det er helt essensielt at vi trenger språkmodeller på det som tjener det norske samfunnet. Når kommer den og hvordan skal den vedlikeholdes? Vi tok debatten blant annet med Nasjonalbiblitekar Aslak Sira Myhre.
Nasjonalbiblioteket har digitalisert “alt” på norsk. Fra Aktuell Rapport til Akershus Amtstidende. Det gir Norge, sammenlignet med andre ikke-engelske land, et stort forsprang i arbeidet med å trene opp en egen språkmodell.
Men én ting er å trene. Noe helt annet er daglig drift og vedlikehold av en språkmodell. For at en norsk språkmodell skal kunne brukes av f.eks en kommune i både undervisning og saksbehandling, må språkmodellen være tilgjengelig som infrastruktur, i hverdagen. Og her begynner de virkelige problemene.
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og IT-bransjen inviterer til en debatt om fremtiden til norsk språk og kultur, i lys av den raske utviklingen av språkmodeller.
Viktige poeng fra debatten:
- På GoforIT sin konferansen om generativ KI i offentlig sektor var manglende norsk kulturforståelse i store internasjonale modellene var det temaet som gikk mest igjen, De er heller ikke trent opp i norsk forvaltningspraksis, og er preget av amerikanske kulturelle verdier. Derfor er Nasjonalbibliotekets arbeid med norske språkmodeller så viktig. Dette var både språkdirektøren, professoren, Microsoft og Bouvet enige om.
- Aslak Sira Myre fortalte om alt arbeidet de gjør med å bygge en norsk “Korpus”, altså en samling av tekst som brukes til å trene språkmodeller. De bidrar også til å trene opp modeller. Aslak fortalte også at de når ser ut til å finne løsninger på rettighetsproblematikken: En må jo finne ut av hvordan en får kompensert f.eks forfattere hvis verker blir brukt til å trene modeller.
- Dersom vi får modeller tilpasset Norge, kan f.eks en kommune ha stor nytte av dette:
- Ha mye bedre beslutningstøtte i saksbehandlingsystemer som kjenner til norske kulturelle verdier. Man kan lage gode oppsummeringer, generere gode brev, ha riktigere kategorisering av saker, og tilby bedre beslutningsstøtte til saksbehanlderne.
- Tilby bedre undervisning, fordi barna kan bruke en språkmodell som kjenner til norske og nordiske verdier, og gir svar som gjør at vi bevarer disse
- Effektivisere forvaltningen: Gjennom riktig bruk av generativ Ki kan de ansatte bruke mindre tid på rutinepregete oppgaver, og bruke fagligheten sin på de oppgavene som byr på utfordringer
- De vil derfor kunne betjene innbyggernes rettigheter på en mye bedre måte!
- Samtidig er det et stort spørsmål hvordan vi skal finansiere driften av slike modeller. Dette er ikke dekket inn i noen budsjetter i dag. Dette er det store spørsmålet som bør løftes videre politisk.
Deltagere i debatten:
- Aslak Sira Myhre, Nasjonalbibliotekar
- Åse Wetås, Språkdirektør
- Magnus Sahlgren, Forskningssjef, AI Sweden
- Lilja Øvrelid, Professor og leder gruppen for språkteknologi, Universitetet i Oslo
- Simen Sommerfeldt, Teknologidirektør, Bouvet
- Christopher Frenning, Teknologidirektør, Microsoft Norge
- Torstein Tvedt Solberg, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
- Magnus Nystrand, Debattleder, Corporate Communications
Kontakt Simen Sommerfeldt om du vil vite mer om debatten
Svingdørspasientene: Psykisk helseverns akilleshæl
Arrangør: Bouvet, Høyskolen Kristiania
Svingdørsprosjektet, et tjenesteinnovasjonsprosjekt ledet av Helse Bergen, forsøker å finne nye løsninger for personer som har svært hyppige akuttinnleggelser i psykisk helsevern. Debatten belyste hvor utfordringene ligger og hva som kan gjøres.
I 2016 sto 10% av pasientene i psykisk helsevern for voksne for 76 % av ressursbruken (Helsedirektoratet, 2018). En stor andel av de som har mange akuttinnleggelser av kort varighet har diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Til tross for stor ressursbruk blir mange av pasientene ikke bedre og dødeligheten er høy.
Gjennomgang av retningslinjer og holdningsendringer må til for at denne utsatte pasientgruppen skal få hjelpen de trenger. Det må på plass et tverrfaglig samarbeid, og hjelpemidler med ny teknologi må tas i bruk. Vi tok debatten under Arendalsuka.
Viktige poengene fra debatten:
- Dagens behandlingspraksis for personer med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse er skadelig for pasientene.
- Svingdørsprosjektet har oppnådd gode resultater for svingdørspasienter bosatt i Askøy og Øygarden gjennom tjenesten MULI. Kommunehelsetjenesten og politiet samarbeider tett med spesialisthelsetjenesten i prosjektet.
- Svingdørsprosjektet har utviklet MULI-appen, som skal være et kommunikasjonsverktøy for pasienten. Men juridiske retningslinjer gjør det vanskelig å ta appen i bruk.
- Svingdørsproblematikken er den samme over hele landet.
- Det trengs en grundig gjennomgang av retningslinjer som gjelder diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse samt en holdningsendring i tjenestene.
- For at MULI-tjenesten skal vokse, må både juridiske problemstillinger og uenigheter rundt behandlingspraksis greies ut.
Deltagere i debatten:
- Mette Senneseth, PhD, Forsker/prosjektleder, Helse Bergen
- Ketil Raknes, Førsteamanuensis / Instituttleder, Høyskolen Kristiania
- Ådne Iden Høyland, Direktør, Eitri Medical Incubator
- Tom Georg Indrevik, Ordfører, Øygarden Kommune
- Ole-Marius Minde Johnsen, Landsleder, Mental Helse
- Merethe Fosse, Avdelingssjef Psykriatisk akuttmottak (PAM), Helse Bergen
- Tor-Morten Grønli, Professor/Dekan, Høyskolen Kristiania
- Synnøve Kleive, Rådgiver, Bouvet
- Karl Kristian Bekeng, Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeiderpartiet
Kontakt Synnøve Kleive om du vil vite mer om debatten.
Kunstig Intelligens i kraftmarkedet: Vinningen opp i spinningen?
Arrangør: Elmera Group, Bouvet
Datasentre bruker enorme mengder datakraft, og bruk av KI (f.eks Chat GPT) krever vesentlig mer energi enn et vanlig Google søk. En analyse fra forskeren Luccioni viser at å lage et KI bilde krever 1500 ganger så mye energi som et vanlig søk.
Vi oppfordres til å ta i bruk KI, men en rapport fra Schneider Electric viser at datasentrene vil øke sitt energiforbruk med 26-36% årlig som en konsekvens av KI bruk. Rapporten anslår at datasentre i 2028 vil bruke opptil 90 GW globalt, årlig energiforbruk på opptil 788 TWh tilsvarende 5,6 ganger Norges totale energiforbruk i dag.
Forvalter vi ressursene riktig når vi digitaliserer og utvikler KI løsninger? Er det greit å bruke store mengder med energi på å leke oss med KI-bilder eller bør energien heller brukes til å fremme det grønne skiftet var tema for denne diskusjonen.
«Vi kan ikke slutte med datasenter i Norge om vi vil komme videre med digitaliseringen. Hvis vi er bekymret for energiforbrukte til datasenter må vi heller sette krav til at de gjenbruker restvarmen».
Yngve Mardal Moe, konsulent i Bouvet
Viktige poeng fra debatten:
- Etter strømkrisen i 2022 har diskusjonen om energibruk økt. Halvparten av Norges energi kommer fra ikkefornybare kilder, og med høye elektrifiseringsambisjoner er strøm ikke lenger en uttømmelig ressurs. Kan vi forsvare ekstra energiforbruk? Ja!
- All energi brukt i datamaskiner blir til varme, noe som gjør servere til smarte radiatorer. De bruker også strøm til kjøling.
- Norge er kaldt, og datasentre trenger mindre strøm om vinteren når strømmen er dyr. Vi kan også gjenbruke varmen.
- Globalt sett er vann en god grunn til å plassere datasentre i Norge. Kjøling krever vann, og nesten all strømproduksjon (unntatt sol og vind) krever ferskvann.
- Norges digitalisering gir økt effektivitet. For å beholde fremskrittet må vi bruke KI der det er hensiktsmessig. Ønsker vi å være avhengige av utenlandske datasentre, eller selvforsynte med regnekraft?
- Norge er ideelt for datasentre, men vi bør stille krav til energibruk og resirkulering av restvarme. Fra 2026 må bedrifter som OpenAI informere om energibruken til modellene sine.
Deltagere i debatten:
- Stian Madsen, Direktør, Myndighetskontakt, Elmera Group
- Kristina Rem, Rådgiver, Bovuet
- Torkel Rolfseng, Direktør, regulatoriske rammebetingelser, Elmera Group
- Yngve Mardal Moe, Rådgiver, Bouvet
- Robert Næss, Investeringsdirektør, Nordea
- Tonje Nerby, Senior prosjektleder, Teknologirådet
Kontakt Yngve Mardal Moe om du vil vite mer om debatten
Hvordan kan teknologien fremme likestillingen?
Arrangør: Bouvet, Høyskolen Kristiania
"Kan teknologi hjelpe til med å fremme likestilling og økt medvirkning i fellesøkonomien, og hvordan kommer vi oss videre?"
Dette spørsmålet stilte Cecilie Wian, konsulent i Bouvet, til finansnæringen der hun etterlyste mer moderne løsninger som møter et større mangfold av behov.
Likestilling i Norge har kommet langt, men fortsatt er det en vei å gå for økonomisk likestilling i parforhold og i nære relasjoner. Som teknologer er vi opptatt av at måten systemet er utformet på, får konsekvenser for brukernes tilgang til informasjon og mulighet til å påvirke eget liv.
Er det håp for at teknologi kan hjelpe til å fremme likestilling og økt medvirkning i fellesøkonomien? Banknæringen er mer digital enn tidligere, i denne prosessen forsvinner rådgivingen og kontakten med banken. Forskjellsbehandling av privatkundene er bygget inn i systemet.
Å håndtere komplekse banktjenester er gjort til et privatproblem, men er det egentlig det? Har ikke banknæringen et ansvar for at digitaliseringen fremmer økonomisk likestilling? Dette var noen av diskusjonene i denne debatten.
Viktige poeng fra debatten:
- Penger bor i banken, den er ikke i sedler i pengboken og i madrassen. Felles- eller hybrid økonomi er normalt, og vanskelig å unngå for par. Vi trenger bankløsninger for delt eierskap, når begge eier pengene må begge signere for at de skal brukes.
- Kvinner er mer utsatt for svindel i nære relasjoner enn menn. Hadde kvinner startet AS i stedet for å gifte seg, hadde de hatt større innflytelse over egen økonomi.
- Din livs kjærlighet kan bli syk eller ha en ulykke, det er horribelt at familier skal ruineres fordi en part har en dårlig periode, feil medisin, eller rammet av helt vanlige sykdommer som påvirker dømmekraften.
- Idag er det mange tiltak som skal holde svindlere ute, men få tiltak som reduserer konsekvensen når svindleren først får tilgang til kontoen. Det går an å gjøre noe med.
- To signaturer for felles penger, beløpsgrenser slik at en kan skille mellom hverdagslige og normale forbruk, og ekstraordinære betalinger som krever mer gjennomtenkte beslutninger, advarsler til alle eiere av felles penger, synlig hvem som har gjort en transaksjon.
Deltagere i debatten:
- Tove Rømo Grande, Avdelingsleder, Høyskolen Kristiania
- Cecilie Wian, Rådgiver, Bouvet
- Maria Ervik Løvold, Konserndirektør Privatmarked, DNB
- Stine B. Neteland, COO / Leder utvikling, Frendegruppen
- Eivind Brevik, Førstelektor / Prodekan, Høyskolen Kristiania
- Therese Høyer Grimstad, Direktør Arbeidsliv, Finans Norge
- Maria Aasen-Svensrud, Finanskomiteen, Arbeiderpartiet
Kontakt Cecilie Wian om du vil vite mer om debatten
Hva kan IT-bransjen gjøre for å forsvare Norge?
Arrangør: Bouvet
Å ta ut samferdsel, energiforsyning og finans er en sentral del av hybrid og cyber krigføring. Som IT-rådgivere for en rekke samfunnskritiske organisasjoner ønsker vi å ta diskusjonen om totalforsvaret fra skrivebordet til praksis.
Totalforsvaret er betegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Det betyr at Forsvaret og det sivile samfunnet samarbeider og gir hverandre gjensidig støtte i alvorlige kriser og krig. Målet er å forebygge, planlegge for og håndtere alvorlige kriser og krig
Hvorfor er det viktig at vi som bransje deltar i Totaforsvaret av Norge?
- Digitalisering og sårbarhet: Samfunnet er blitt stadig mer digitalisert, og kritisk infrastruktur er i stor grad avhengig av teknologi og IT-systemer.
- Cybertrusler og nasjonal sikkerhet: Cyberangrep er en av de største truslene mot nasjonal sikkerhet i dag.
- Samarbeid mellom offentlig og privat sektor: Totalforsvaret bygger på et tett samarbeid mellom sivilsamfunnet, private virksomheter og Forsvaret.
- Samfunnsansvar: Deltakelse i Totalforsvaret er også en måte å ta samfunnsansvar på.
Viktige spørsmål som ble diskutert i debatten
- Vi har gjort oss stadig mer avhengig av IT.
- Hva skjer ved en eskalering av sikkerhetssituasjonen i Norge?
- Noen må slukke branner, mens noen må bygge opp igjen.
- Hvilke krav stiller regjeringen til topplederne i det offentlige med tanke på å øve på Cyber angrep?
- Hvordan går vi fra enighet om behovet for bedre totalberedskap til konkrete handlinger?
- Hva mener dere er de viktigste tiltakene IT-bransjen kan bidra med for å styrke Norges forsvarsevne?
- Har vi kost oss for mye og blitt for slappe og slepphendte med alt her på berget de siste 10 årene og er vi i dag godt nok forberedt til det som kan møte oss ved en eskalering av Cyber angrep mot Norge?
Med oss i debatten under Arendalsuka 2024 hadde vi:
- Hans Peter Olsen, Tidligere major i Hæren og rådgiver i Bouvet
- Saira Basit, Dekan, Forsvarets Høgskole
- Lars Christian Aamodt, Tidligere leder av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Forsvarets Logistikkorganisasjon
- Nils-Ole Foshaug, Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
Les mer om debatten og se opptak av den her
Kontakt Hans Peter Olsen om du vil vite mer om debatten
Står personvernet i veien for pasientsikkerheten?
Arrangør: Bouvet, Health2B
Bouvet har har utarbeidet en omfattende rapport basert på intervjuer med aktører i ulike deler av helsevesenet og forvaltningen, og i samarbeid med nettverket Health2B presenterte og debatterte vi rapporten.
Er det slik at personvern truer pasientsikkerheten? Nektes helsepersonell tilgang til informasjon som kunne gitt bedre behandling, på grunn av en streng praktisering av personvernreglene? Disse spørsmålene er tema for rapporten og debatten.
Viktige poeng fra debatten:
- Vi kunne oppnådd bedre effekt i tjenestene hvis vi hadde en raskere og bedre måte å dele data på i sanntid.
- Vi svikter pasientene ved å ikke bruke data på en god måte. Pasientene vil at vi skal bli bedre og utvikle oss.
- Vi ser at personvernvurderingene starter for sent. Jobber også med kompetanse og forenkle og effektivisere personvernvurderingene.
- Juristene i på sykehusene må samle seg slik at det ikke blir separate vurderinger fra hvert sykehus.
- Det trengs prinsipielle juridiske avklaringer fra sentralt hold.
- Når vi gjør vurderingene, så ser vi på hva som ville vært den optimale digitale løsningen i stedet for å sammenligne hvordan tjenesten som sådan gjennomføres i dag.
- Regelverket framstår uklart for svært mange. Det må tydeliggjøres. Ansvaret sitter hos ledelsen. Men når det blir uklarheter og man tolker regelverket forskjellig, så må vi trå til å gjøre noe. Vi har satt i gang arbeid internt om taushetsplikt og hvordan den håndheves og hvilke endringer er det er behov for.
Les flere poeng fra debatten her
Med oss i debatten under Arendalsuka 2024 hadde vi:
- Usman A. Mushtaq, Helse- og omsorgsdepartementet, Statssekretær (Ap)
- Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, Administrerende direktør, OUS
- Hanne Tangen Nilsen, Administrerende direktør, Sykehuspartner
- Liv Oftedal Rossow, Produktområdeleder, Helsedata i Oslo
- Susanne Lie, Juridisk fagdirektør, Datatilsynet
- Elen Høeg, Møteleder/Daglig leder, Nettverket Health2B
Les rapporten, se opptak av debatten her
Kontakt forfatterne bak rapporten Åsmund Mæhle eller Synnøve Kleive om du har spørsmål om debatten
